Menn i dress og kvinners kropp

Vår neste gjesteblogger er Marianne Marthinsen . Hun har nylig deltatt på FNs konferanse om bærekraftig utvikling. Les hennes tanker om det her. Marianne er i sin andre periode på Stortinget fra Oslo AP, er en ung kvinne (31 år), småbarnsmamma og en engasjert politikere med flere interesseområder, bla. miljø, barnevern, likestilling og flere saker.

Hun er i dag medlem av energi- og miljøkomiteen.

Maianne var i Rio og deltok på Rio konferansen.  Den store FN-begivenheten i 2012 er Rio+20 - FNs konferanse om bærekraftig utvikling. Målet er å få verdens toppledere til å bli enige om hvordan sosial og økonomisk utvikling best forenes med miljøhensyn.

Marianne Marthinsen har tidligere hatt flere sentrale verv i Oslo AUF. Fra 2005 er Marthinsen leder av den Socilaldemokratiske forening. Hun er nå i sin andre periode på Stortingert for Oslo AP.

Tusen takk for et inspirerende blogginnlegg, Marianne. Vi håper at andre også blir like engasjert og inspirert av Mariannes innlegg om Rio+20 og P-pillens 50 års-jubileum. God lesning. 

 

Menn i dress og kvinners kropp

I 2010 feiret p-pillen sitt 50-årsjubileum. Det var et jubileum vel verdt å markere, for med den lille pillen kom en revolusjon for jenter over store deler av verden. Muligheten til å ta kontroll over egen kropp, ha sex når hun har lyst og bestemme selv om og når hun vil ha barn har gitt jenter frihet, makt og verdighet. Tabuer har falt, og kvinners seksualitet har blitt anerkjent som så mye mer enn et rent reproduktivt fenomen. Derfor spretter jeg gjerne champagnen for p-pillen, også når det ikke er jubileumsår.

For noen dager siden kom jeg hjem fra Rio. Der har jeg representert Stortinget på FN sin bærekraftskonferanse, 20 år etter den første hvor Gro Harlem Brundtland spilte en sentral rolle gjennom arbeidet i bærekraftkommisjonen. I Rio tenkte jeg mye på p-piller.

Linken mellom bærekraft og kvinners tilgang til prevensjon er åpenbar. I makro-perspektiv dreier det seg om en befolkningsvekst som i globalt perspektiv er uforenelig med målet om at alle skal løftes ut av fattigdom og få en anstendig levestandard i løpet av de nærmeste tiårene. Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at det finnes 6 milliarder mennesker i verden. 31. oktober i fjor markerte FN at verdensborger nummer 7 milliard ble født, antagelig et sted i India. Innen 2050 regner man med at vi har passert 9 milliarder. I løpet av samme tidsperiode må verdens klimagassutslipp reduseres med opp mot 85% i et forsøk på å unngå de farligste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I mikro-perspektiv dreier det seg om bærekraft for den enkelte kvinne og hennes familie. Statistikk viser at svært mange kvinner ønsker færre barn enn de får. På Stortinget finnes det et nettverk av politikere som jobber for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Ofte diskuterer vi hvordan vi sikrer kvinner muligheten til å føde trygt, men det er vel så viktig å slippe å føde barn dersom man ikke ønsker det.

Konferansen i Rio for 20 år siden satte kvinners rettigheter alvorlig på dagsorden. På FN sin befolkningskonferanse i Kairo i 1994 og på kvinnekonferansen i Beijing året etter ble det vedtatt sterke og tydelige tekster som omhandler kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Derfor er det forferdelig å observere hva som nå utspiller seg i FN, særlig etter at Vatikanstaten oppnådde observatørstatus og dermed har mulighet til å ”overvåke” hva de katolske landene foretar seg. I sluttdokumentet fra Rio+20 lå det lenge inne formuleringer om kvinners rett til seksuell og reproduktiv helse. De formuleringene forsvant i aller siste forhandlingsrunde etter enormt press fra en rekke land med Vatikanstaten i spissen.

Som ung, kvinnelig politiker var det fullstendig absurd å observere hvordan man i 2012 ikke har kommet lenger enn at menn i dress og prestekrage bruker et FN-toppmøte til å forsøke å kontrollere jenters seksualitet. For meg utløste det en vekselvis følelse av kampvilje og resignasjon. For hvordan er det i det hele tatt mulig å motivere seg til nye forhandlingsrunder på nye toppmøter med nye konservative, religiøse menn når fasiten etter 20 år er tilbakeslag? Derfor var det sterkt å delta på UN Womens ledermøte og høre hvordan Gro Harlem Brundtland akkompagnert av flere kvinnelige statsledere gikk kraftig i rette med den vedtatte teksten og slo fast at verdens kvinner burde slippe å oppleve at verden går i feil retning på dette området. Det har hun rett i. Rio-tekst får bare være Rio-tekst. Så lenge 1 av 6 par mangler tilgang på effektiv prevensjon og 1 av 10 svangerskap ender i en utrygg abort, må vi bare fortsette å jobbe. Dette er et slag prestekragene kommer til å tape – om ikke i forhandlingsrommene, så i alle fall ute i virkeligheten.

Blogglisten hits