"Money, money, money"

I Mandal bor det 15 149 mennesker. Mandal kommune har en gjeld som tilsvarer omlag 1.3 milliarder kr. Dette utgjør 85810 kr per innbygger. Gjelden kommer av tunge, kostbare investeringer. Blant annet kulturhuset Buen, infrastruktur, nye bygg og ny flerbrukshall. Det finnes flere kommuner som har vært styrt på en slik måte at enhver regnskapsfører eller økonom vil rive seg i håret i ren frustrasjon. Ikke nok med det, det finnes kommuner som styres på en måte som vi aldri ville forvaltet vår egen husholdning. Det hele er jo veldig enkelt; å sørge for at det ikke går mer penger ut enn det kommer inn. Hvordan kan det da ha seg at denne kunnskapen, for noen politikere, forsvinner som dugg for solen i det de trer inn i kommunestyresalen?

«Trygg økonomisk styring» er mottoet til Arbeiderpartiet. Nylig la den rødgrønne regjeringen frem et budsjett for »trygg økonomisk styring». Det var et budsjett som bar preg av satsing på velferd. Velferd skapes også i kommunene, men i Mandal kommune står velferden for fall fordi politikere de siste periodene har brukt mer penger enn de har. Konsekvensen av dette er at det nå varsles kutt blant annet innenfor pleie/omsorg og skole. Mandal kommune bruker allerede i dag lite penger per elev (i forhold til landsgjennomsnittet) og det er mange elever pr lærer. Min datter går i en klasse med nesten 30 håpefulle, vimsete og ivrige 2.klassinger. Lærer Tone gjør sitt alle ytterste for å se hver enkelt av dem hver eneste dag. Skoledagen har bare et visst antall timer og i de timene skal hun rekke å gi hver enkelt tilpasset undervisning, ros og oppmerksomhet. Det er en krevende øvelse. Når Mandal trenger mer penger for å betale ned på gjelda si, så er et av forslagene å kutte ned på antall årsverk i skolen. Sånn er det bare. Når utgifter må kuttes får det konsekvenser og alt for ofte rammes de svakeste. Våre barn og eldre.

I  forslag til statsbudsjett kunne jeg lese at regjeringen vil øke lærertettheten i ungdomskolen. Derfor øremerker de penger til å øke antall årsverk. Teknisk sett så må skolene søke om de midlene for å få dem ut, og forutsetningen er at årsverkene skal komme i tilligg til de eksisterende. For Mandal sine to ungdomsskoler kan det bety 7 stillinger. HURRA! Tenkte jeg først. Det der var en enkel og beleilig krumfot på lokalpolitikere på kronesanking. Men så, etter å ha fordøyd gleden på vegne av 13 -14 åringene forstod jeg at det betyr at det må kuttes mer på budsjettet til barneskolen om lokalpolitikerne skal oppnå den ønskede og nødvendige besparelsen i skolen! Det er selvsagt bra for alle ungdomsskoleelever, men det er katastrofalt for barneskolene og målsetningen om tidlig innsats. Hvis sparetiltakene gjennomføres betyr det ganske enkelt mindre penger på min datters skolegang. Mye mindre penger, faktisk!

Tilbake til politikere på kronejakt. Når alvoret begynner å synke inn så starter kreativiteten. Det følgende eksempelet handler på ingen måte om trygg økonomisk styring, men er et eksempel på hvordan det går når luksusfellen har innhentet deg. Mandal kommune investerte i en isbane. Et flott tiltak som var gratis for alle og hvor barn og voksne kunne boltre seg på skøyter ute i friluft. Det var både folkehelse og forebygging i ett. Isbanen ble veldig godt besøkt. Da regnskapet til kommunen viste røde tall ble isbanen et beleilig sted å hente penger fra. Det var en ikke- lovpålagt oppgave og pengene til drift og islegging av banen kunne inndras for i stede betale gjeld. Det det var like før hele isbanen ble liggende der sørgelig isfri. Politikerens flotte investering i en isbane kunne få sin utgang som en grå trist betongflate. Nå sørget sterke ildsjeler for å rette så mye oppmerksomhet mot dette håpløse forslaget, at politikerne ikke turte annet enn å budsjettere med is. I hvert fall dette året. Men slik har det vært med flere av forslagene, de har manglet en forståelse av at det koster penger å drifte investeringen de så ivrig har vedtatt. Når lånebelastningen er så høy som den er i Mandal må man betale mye avdrag, og det betyr mindre til drift og tjenester. Det hjelper lite at huset med fire vegger og et tak står der om du ikke kan fylle det med aktivitet. En av de ildsjelene sa det slik:» Det er på tide at politikerne i Mandal skjønner at har de sagt A får de si B. Å drive politikk og forvaltning av våre skattepenger handler ikke om å gi kompe uten smør og sukker på»( Daasvatn til Lindesnes 14.9.12). Nå er kompe en svært lokal rett, men la oss sammenligne det med pannekaker uten sukker eller blåbær.

Et annet forslag gikk i all enkelhet utpå å få mer kontroll på når gatelys ble slukket. Forslaget skulle gi en besparelse på hele 250 000 kr, Lommerusk selvfølgelig når man skal spare inn totalt. Lommerusk når man tenker på om at gatelys handler om å sørge for at tenåringsdattera di kommer trygt hjem en mørk høstkveld. Men tilbake til økonomien. 250 000 skulle spares, men for å få til besparelsen måtte man foreta en investering. Den investeringen koster  4.4 mill kr. For å spare 250.000 kroner må man bruke 4.4 millioner. I et langsiktig spareperspektiv kan det hende at dette fungerer, men når målsettingen var rask innsparing fremstod dette underlig. Enda mer underlig når gjelda allerede var høy og alle penger til investering brukt opp.

Det er sånne historier som skaper politikerforakt og som får folk til å avstå fra av stemme. Jeg skulle ønske det fantes en oppløftende slutt på historien om kommunebudsjettet. Det gjør ikke det. Det finnes bare etterpåklokskap som forhåpentligvis går i arv til neste generasjon politikere. Noen burde likevel våge å si høyt i respekt for oss andre «Dette var feil. Vi gjorde en feil. Vi tar ansvar og vi beklager at det går ut over våre barn og våre eldre». For slike feil, slike feil begått i beste mening og i en rus av makt og begeistring, handler om å ta fra våre barns velferd for å finansiere våre egne monumenter over velstand. Jeg tenker ofte på det når jeg går opp på siden av det gnistrende flotte kulturhuset i Mandal. Det er et ruvende bygg, som gneiser i stolthet opp av elva. Et bygg de aller fleste av oss er glad for når det først står her. Vi betaler likefullt på det bygget med mørklagte gater, lav lærertetthet og et kanskje svært skrint helse og sosialtilbud. Det er våre barns skolegang og våre besteforeldres omsorg som betaler for monumentet over Mandals egentlige ikke- eksisterende velstand. Men det ser flott ut. Meningen er selvsagt at det skal komme alle innbyggere til gode gjennom et økt kulturtilbud. I den private husholdningen er det likevel slik at man kjøper alltid brød før sjokolade og Cherox foran dansesko. De fleste av oss klarer å begrense oss til ikke å bruke mer penger enn det vi får inn. Logikken som du og jeg forvalter våre egne budsjett med, når ikke alltid inn i kommunestyresalen.

Det finnes kommuner som rett og slett er vanstyrt. De bruker mye tid og krefter på avledningsmanøvrer som handler om å skylde på hverandre eller administrasjonen. Men det er nettopp det det er, avledningsmanøver. Disse kommunene ledes av politikere valgt på tillit fra sine borgere til å styre og ta ansvar for din og min velferd. Når De ikke gjør det er det på tide å reagere. Det er da du som leser må forstå at det er i slike situasjoner det er viktig at du engasjerer deg, at du melder deg inn i et parti du synes har den mest fornuftige verdiretningen, at du stemmer ved valg og at du roper høyt for å synliggjøre hva politikers desperate kronejakt får av konsekvenser for deg, barna dine eller besteforeldrene dine. Det er ditt lokalsamfunn og det finnes ikke en eneste kommunepolitiker som ikke er valgt og som har fått sitt mandat fra sine innbyggere. Det mandatet de har fått, er gitt av deg.

Trygg økonomisk styring er ikke bare tomt prat. Det gir mening når jeg setter det inn i hva som er viktigst for meg. En trygg og god skole for barna mine, SFO, en god barnehage, gratis fritidstilbud for ungene, et gode og tilgjengelige tjenester for de som faller utenfor og som trenger hjelp, gode helse og omsorgstjenester, en jobb og et godt arbeidsliv, et trygt lokalsamfunn. Trygg økonomisk styring handler om ikke å bruke mer penger enn man har og å sørge for det viktigste først. Det handler svært enkelt om å sørge for det man må ha før det man har lyst til å ha. Det handler om ikke å bruke opp neste generasjons penger slik at de ikke får den samme velferden som vi kan fråtse i. Trygg økonomisk styring handler om ansvar. Og ansvar skulle langt flere kommuner være seg bevisst.

Blogglisten hits