Hvordan BU startet mitt politiske engasjement, og tilknytning til AP!

1391033-10-1326472607813Vår neste gjesteblogger er Mandalsjenta Hannah Wærenskjold.  Hannah er ei glad og engasjert jente som bruker mye av tiden i svømmehallen. Hun svømmer, jobber som badevakt og svømmetrener. I tillegg så er hun glad i musikk og politikk. Hun fikk øynene opp for politikk etter et år som leder i Barne- og ungdomsrådet (BU) i Mandal kommune. I dag er hun aktiv i Mandal AUF. Innenfor politikk så er det helse, miljø og skole som engasjerer henne ekstra. Nå er hun i gang med sitt siste år på Mandal Vgs, og gleder seg til å studere videre.

Hannah er ei jente med pågangsmot og masse godt humør.

Vi er så heldige at Hannah vil dele sine tanker om hvordan BU startet hennes politisk engasjement.

God lesing!

Hvordan BU startet mitt politiske engasjement, og tilknytning til AP!

Jeg er ei atten år gammel jente som elsker å si ja. Jeg vil helst være med på alt, og merker ofte at det blir litt i meste laget. Helt fra jeg var liten har jeg vært med på alle slags mulige aktiviteter. Mamma og pappa har kjørt mange tusen mil for at jeg skulle få være med på det jeg hadde lyst til. I dag er jeg veldig takknemlig for det. Det har lært meg holdninger og verdier, som igjen har formet meg til den jeg er i dag.

Da jeg gikk siste året på ungdomskolen stilte jeg som leder i elevrådet. Jeg fikk nest mest stemmer, og ble derfor nestleder. Når du ble valgt som nestleder eller leder i elevrådet, ble du automatisk en del av BU. Mandal Barne- og ungdomsråd. Det var her mitt engasjement for politikken startet. Jeg stilte som leder, og ble valgt. Jeg ante ikke hva jeg bega meg ut på, men det fikk jeg heller finne ut av siden.

Når du er leder av BU får du være med på bystyremøtene. Du har talerett, men ikke stemmerett (noe som i grunnen var ganske greit) Med svært god hjelp fra vår koordinator, Guro Wendelbo, fikk vi BU opp på et helt nytt nivå. Jeg ønsket å stille på hvert bystyremøte, for å fortelle politikerne om hva som var bra, og hva som kunne bli bedre.  Det var nå vi skulle sette standarden for rådet som skulle få frem barn og unges meninger i Mandal.

Vi ble en samlet gjeng, hvor alle turte å si sin mening på møtene. Vi diskuterte heftig om hva som skulle få være med i bystyretalen, og hva vi skulle "kreve" av politikerne. I bystyret ble jeg tatt svært godt imot. Jeg hadde trodd at jeg måtte kjempe for å bli hørt, kritisere og gjøre opprør for at noen skulle legge merke til meg. Men slik var det ikke. Når jeg stod på talerstolen hadde jeg alles fulle oppmerksomhet. De nikket og forstod, og de var interessert i å høre våre meninger.

Noe vi jobbet hardt for var å utvide pengesekken til BU. Vi startet med 100 000 kr, men endte opp med 300 000 etter en tale i bystyret. Vi ønsket oss også skatepark, noe som var planlagt at skulle komme. Men etter et driftsstyremøte gikk politikerne inn for å fjerne den fra planene, og kun tre stykker stemte imot. Dette fant vi oss ikke i, og laget en liten tordentale som førte til at skaterampen ble lagt inn i planene igjen.

Det var så utrolig gøy! Vi ble engasjerte alle sammen, for det var faktisk noen som lyttet til oss, og som forstod oss. Selvfølgelig hadde vi mange saker som ikke gikk igjennom, men vi fikk alltid en forklaring på hvorfor. Og det var saklige argumenter både for og imot våre saker, noe som gjorde at vi fikk mer forståelse for hvordan kommunepolitikken fungerte.

I bystyret fikk jeg et ganske godt kjennskap til de ulike partiene. De la frem saker, og flere av politikerne kom med innlegg og replikker.  Hvem synes jeg talte best for sin sak? Hvem synes jeg argumenterte best? Hvem følte jeg at jeg kunne assosiere meg med? Og hvem følte jeg talte på vegne av folket? For alle, og ikke bare folk flest? For de som har alt, og de som har mindre? For menn og kvinner? Barn og unge? Jo, AP!

Da Mandal ble valgt ut til prosjektet "16 åring stemmerett," fikk jeg delta på et demokratiagent kurs. Vi tre fra Mandal som ble valgt ut, hadde i oppgave å engasjere og formidle informasjon til de som nå skulle få stemme ved kommunevalget. På kurset lærte vi mye om de ulike partiene. På bussen hjem fra kurset meldte jeg meg inn i AUF, og det har jeg ikke angret et sekund på.

AUF har mange av de samme verdiene som AP. Jeg føler at det er mitt parti, og at jeg hører hjemme her. Jeg har deltatt på årsmøtet til både AP og AUF, og det gjør meg så stolt. Det er så utrolig mange flinke folk som gjør at jeg har lyst til å engasjere meg 100 % mer enn det jeg gjør nå. Mitt problem er jo nettopp det, jeg er engasjert i så mye at jeg ikke har tid til å engasjere meg i politikken så mye som jeg hadde ønsket. Men jeg er med på det jeg kan, og prøver å gi mitt beste når jeg er tilstede.

Jeg ønsker å engasjere flere unge inn i politikken. Det er viktig at vi får flere frem, for det er så mange som har mye å bidra med. Det er vanskelig å finne dem, men når vi først gjør det, så er det verdt alt strevet og arbeidet vi har lagt ned. Det er ikke alle som tør å komme frem og si sine meninger. Jeg som er ei svært utadvendt jente tenker nok litt for lite på det, og forhåpentligvis vil jeg bli flinkere til å få med meg andre, og lytte til deres meninger. For det var slik mitt engasjement startet- jeg hadde mange som lyttet til det jeg hadde å si! Og det tror jeg betyr alt J

Blogglisten hits