Grensa går ved Lofoten, Vesterålen og Senja!

Foto: Bellona Vår neste gjesteblogger er Ragnhild Gjærum. Ragnhild er født i Tromsø, men vokst opp i Stange kommune i Hedmark. Nå bor hun i Tromsø hvor hun studerer sykepleie.

Hun har vært med i Natur og Ungdom (NU) siden hun var 14 år. Ragnhild var ansatt i NU hvor hun bl.a. jobbet med miljøpolitikk i Nordvest-Russland før hun ble valgt inn i sentralstyret. Her jobbet Ragnhild bl.a. med naturmangfold, energi og fisk.

Hun har også vært ansatt i Bellona hvor hun jobbet med fornybar energi.

Jobbet som daglig leder i Folkeaksjonen fra januar til august i 2012. Ragnhild sitter fortsatt i styret til Folkeaksjonen. Vi er stolte over at Ragnhild har skrevet et innlegg for oss.

God lesing

.........................................................................................................................

Grensa går ved Lofoten, Vesterålen og Senja!

Det begynte å gløde rundt spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja da Senterpartiets programkomité med knapt flertall vedtok et slags kompromiss rundt åpning. Da Arbeiderpartiets komité vedtok full fart forover for åpning, eksploderte det. Heldigvis er det ingen skam å snu.

Det er en rekke argumenter som forteller oss hvorfor det ikke bør være oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljemotstander eller ikke - dette er argumenter som er verdt å lese.

Hensynet til eksisterende arbeidsplasser

Når debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja diskuteres i det offentlige rom er det først og fremst miljøhensynet som trekkes frem som argument. Det snakkes mindre om hvordan en eventuell utbygging kan påvirke allerede eksisterende næringsvirksomhet i områdene. Rapportene som foreløpig er kommet i kunnskapsinnhentinga peker på at fiskeriene og reiselivsnæringen kan lide tap ved en eventuell oljevirksomhet. Fiskeriene i form av tap av fiskearealer (les om sameksistens lenger nede i teksten) og reiselivsnæringen i form av omdømmetap og konkurranse på lønnsnivået.

Når regionale politikere snakker om behovet for nye arbeidsplasser glemmer de å reklamere for eksisterende arbeidsplasser innefor de viktigste næringene i området, nemlig fiskeri og reiseliv. Det er et paradoks at det bygges ut flere leiligheter i Stavanger som følge av den forventede oljeboomen i nord og det er synd at ikke flere politikere lokalt ser at risikoen er større en gevinsten ved en eventuell utbygging av oljevirksomhet. De siste anslagene for arbeidsplasser tilknyttet oljevirksomhet til regionen er relativt lave sammenlignet med de allerede eksisterende arbeidsplassene innefor fiskeri og reiseliv. Det anslås et sted mellom 400 og 1100 arbeidsplasser for hele Nord- Norge forutsatt at det bygges et ilandføringsannlegg. I dag eksisterer det om lag 6500 arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiseliv, kun i området Lofoten, Vesterålen og Senja.

Verdifullt, unikt og uerstattelig

Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er helt unike. Enorme naturverdier er samlet på den smale sokkelen; her ligger verdens største kaldtvannskorallrev, og hvert år svømmer verdens siste store torskestamme hit for å gyte. Det berømte Lofotfisket har de siste årene vært et eventyr, og fisken fra akkurat disse områdene er mat for millioner av mennesker verden over.

Det snakkes om sameksistens mellom fisk og olje langs norskekysten. Både oljenæring og fremstående politikere mener at vi nok skal klare å finne en fredelig løsning også i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.  Fiskerne er ikke enige. I disse områdene er kontinentalsokkelen, der oljenæringa vil bore, på sitt aller, aller smaleste. Og det er akkurat her fiskeriressursene er størst. Legger man kartene med seismiske data over kartene som viser hvor fisket er aller best ser man at områdene er de samme. Vi må velge, og valget mellom forurensende fossil energi og fornybare matressurser burde være enkelt: her må petroleumsressursene vike for fisken.

Seismikkskyting er et tydelig eksempel på hvordan oljevirksomhet vil forringe det rike fisket utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Da det ble foretatt seismikkskyting i bl.a. 2009 opplevde en rekke fiskere lavere fangsttall – seismikken skremte vekk fisken. Og denne måten å leite etter petroleumsressurser på er ikke noe som kun skjer i forkant av eventuell oljeboring; seismikkskyting er noe som foregår jevnlig gjennom driftsfasen av en oljeinstallasjon. Kan vi tillate at oljeindustrien ruller inn luftkanoner midt i fødestua til torsken?

Lofoten, Vesterålen og Senja er en biologisk skattekiste. Verdens største kaldtvannskorallrev er leveområde for en rekke arter, og fungerer på sett og vis som havets egen regnskog. Flere av sjøfuglene som lever på de fantastiske fuglefjellene langs kysten er allerede truet. De er sårbare for forurensing, og vil på ingen måte nyte godt av oljeinstallasjoner i havgapet like utenfor.

Også klimaet sier nei

Spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er også viktig i et klimaperspektiv. Dersom vi nå starter en åpningsprosess av et av våre aller mest verdifulle havområder, legger vi til rette for store klimagassutslipp i årevis fremover. For å begrense omfanget av klimaendringene må kurven over verdens samlede utslipp begynne å peke nedover fra 2015 ifølge FNs klimaeksperter. Utslippene må være redusert med 50-85 prosent innen 2050. Da kan vi ikke fortsette å pumpe opp og forbruke olje i det tempoet vi i dag gjør. Tre firedeler av verdens kjente reserver av kull, olje og gass må bli liggende skal vi unngå det som kalles farlige klimaendringer. Mye norsk olje og gass må altså bli liggende, og Lofoten, Vesterålen og Senja er et ypperlig sted å starte.

Hvilken kunnskap er det egentlig som mangler?

KU barents sørøst

Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er allerede undersøkt for over en halv milliard kroner. Det har gang på gang blitt bedt om kunnskap om naturressurser, om fiskeri, om konsekvenser og om hva som egentlig gjemmer seg under havbunnen. Det vi vet om petroleumsressurser er at det er mindre der enn man først trodde. Hva natur og fiskeri angår er all kunnskapen soleklar på at å åpne for petroleumsvirksomhet er en dårlig idé. Statens egne miljøetater, Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensingsdirektoratet og Havforskningsinstituttet, fraråder alle oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det burde være et klart vitnesbyrd om at dette er noe vi må si nei til.

Da Helga Pedersen la frem programkomiteens innstilling til partiprogram for Arbeiderpartiet sa hun at deres ja til konsekvensutredning var basert på den kunnskapsinnhentingen regjeringen ba om i 2011, som nå var ferdig. Men kunnskapsinnhentingen er jo bare halvferdig. Det skal komme to rapporter, ikke bare en. Rapporten fra Olje- og energidepartementet kom før jul i fjor. Den andre delen, som omhandler verdiskapning i andre næringer, er enda ikke klar.

Kunnskap er kanskje ett av de ordene som gjentas oftest i debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja om dagen. Helga Pedersen etterspør mer kunnskap, før all kunnskapen regjeringen har bedt om er på plass. Den kunnskapen som mangler er den som omhandler mulig verdiskapning fra andre næringer enn petroleum, ikke kunnskap om konsekvenser av oljeboring. For vi vet at områdene er verdifulle og ikke tåler at vi åpner for petroleumsvirksomhet.

Oljeindustrien forvirrer, politikere lar seg forvirre.

Oljeindustriens informasjonsavdelinger gjorde en genistrek da de konstruerte et kunstig skille mellom en konsekvensutredning og det å åpne et område for oljeboring. Det kan virke som dette skillet har blitt en slags sannhet. Konsekvensutredning i seg selv høres jo ikke farlig ut. Det er jo bare å samle inn kunnskap om konsekvenser, er det ikke? Så kan man bestemme seg for om man skal bore etterpå, kan man ikke?

Historien har vist at konsekvensutredning av et område betyr åpning. Leser man lovverket som ligger til grunn for konsekvensutredning vil man se det samme: Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området, star det i petroleumslovens § 3-1. Bit deg merke i ordene med sikte på tildeling.

Oljeindustrien har sagt det selv: For oss i oljebransjen er konsekvensutredning synonymt med at området åpnes for olje- og gassvirksomhet, sa tidligere direktør i daværende Oljeindustriens Landsforening (i dag Norsk olje og gass), Per Terje Vold til ANB i 2009. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell advarte også mot å la seg lure av hva en konsekvensutredning er: Jeg tror mange tenker at det er det samme som å skaffe seg kunnskap, men lovverket sier at en konsekvensutredning gjøres med sikte på oljeutvinning. Derfor bør vi som er for et oljefritt Lofoten si nei til konsekvensutredning, uttalte han til NRK 7. februar i år. Konsekvensutredning er startsskuddet for oljeboring på norsk sokkel, også utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hør på folket!

På meningsmålingene i det norske folk om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er tallene stabile: folket sier nei. Nordmenn vil ha disse områdene slik de er i dag, rike på naturressurser og fiskeri, med mulighet for spektakulære naturopplevelser og blått hav så langt øyet kan se. I alle tidligere kamper om Lofoten, Vesterålen og Senja har vi sett et formidabelt folkelig engasjement. Det har blitt brent varder i hele landet, over 50 000 har skrevet under mot oljeboring, tusenvis har gått i fakkeltog og bak paroler 1. mai, folk har stått på stand, deltatt på folkemøter, heist vimpler mot oljeboring og så videre. Da programkomiteen la frem sitt forslag gikk alarmen hos folk, og i løpet av to dager meldte over 200 mennesker seg inn i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. På bare åtte timer signerte 2000 mennesker Natur og Ungdoms ungdomsopprør.

Det folkelige engasjementet for natur, for fiskeri og for fornybare ressurser har vært en av hovedårsakene til at områdene fortsatt er stengt for oljeindustrien. Dette engasjementet kan nok en gang bidra til å trygge havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 23 februar ble varder tent over 80 steder i landet . Folk er klare til å kjempe! Uavhengig av hvorfor man er mot oljeboring i disse områdene, bør alle motstandere bruke sine stemmer, sine fora og sine kanaler til å si klart og tydelig i fra; Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

Blogglisten hits