bønder

Slipp ungene til på kjøkkenet

KathrineKleveland_August2012_LettVår neste gjesteblogger er Kathrine Kleveland. Hun er bonde og grafisk designer fra Holmestrand. Det siste året har det blitt mer og mer politikk, hun er når fylkesleder i Vestfold Senterparti og sitter i Senterpartiets sentralstyre.
Leder også Stfitelsen Skolematens Venner.

Opptatt av forbruker- og matpolitikk, likestilling, oppvekstvilkår, miljø og mye mer. Blir ofte karakterisert som engasjert, sprudlende, fargerik og en smule utålmodig. De siste 6 årene har hun vært leder i Norges Bygdekvinnelag noe hun har stortrivdes med. I juni 2014 gikk hun av som leder av Norges Bygdekvinnelag. Villroser vil takke for den gode innsatsen hun har gjort som leder.

Kathrine elsker å veve filleryer og bake flatbrø

God lesing!

Slipp ungene til på kjøkkenet

59% av norske foreldre sier at barna deltar lite eller ingenting i matlagingen i dag.

Like mange foreldre svarer at de oppfordrer barna til å delta i middagsforberedelsene og ¼ svarer at ungene gjerne vil delta mer enn de gjør. Men når travle hverdager innhenter disse familiene, er det de voksne som smeller sammen dagens middag i full fart.

Nordmenn har aldri basert så stor del av maten vår på hel- og halvfabrikat. I fjor kjøpte vi ferdigmat for 1,5 milliard kroner. Med en snittpris på ca. 50 kroner pr. porsjon ferdigmat vil det si at nordmenn i fjor spiste over 16 millioner porsjoner ferdigmat.

Det behøver ikke å være noe feil med næringsinnhold i denne maten, men det er lov til å være kritisk når vi vet at mange barn får bestemme menyen, og at barnas favoritter ofte er pølser, pizza, pasta og pannekaker. En ting som er helt sikkert er at den håndbårne kunnskapen forsvinner i rasende fart når stadig mer av maten vår er ferdigmat. Norges Bygdekvinnelag er oppriktig bekymret for hva dette gjør med grunnleggende kunnskapen om matlaging og kosthold!

Mat er nøkkelen til folkehelsen, og alle er enige om at det er bedre å forebygge enn å reparere. Hvilke verktøy skal disse familiene bruke for å få sunne matvaner? Ernæringsrådene peker på mer frukt, grønt og fisk, mindre sukker og salt. Hvordan få det til i praksis?

Faget Mat og Helse er viktig, og gode lærere gjør sitt, men det er ikke nok om ungene ikke får prøve seg hjemme. Og for travle foreldre som sliter med selv å finne tid til matlaging hjelper det lite at vi aldri har hatt så mange TV-program om mat, så mange matblogger eller har bokhylla full av innholdsmettede kokebøker. Jeg savner snart 90-årige Ingerid Espelid Hovig på skjermen. Med sine hverdagslige grovbrød, fiskeretter og persilledusker lærte hun bort praktisk og sunn hverdagskost.

En av dagens TV-kjendiser, Jamie Oliver, som blant annet har tatt kraftig tak i skolemåltidene ungene får servert i England, har etablert Food Revolution. Målet hans er å få ungene interesserte i mat og øke kunnskapen om mat. Årets aksjon handlet om å lage mer mat fra bunnen av, og dette var som musikk i våre ører. Kunnskapen om å lage mat fra bunnen er basiskunnskap, men noen må lære ungene det. Norges Bygdekvinnelag har tatt dette på alvor og arrangerer i år minst 200 matkurs over hele landet gjennom prosjektet Aksjon sunn matglede. På kursene melder barn i alderen 8-14 år seg på sammen med hver sin voksenperson. At voksne og barn er sammen på kurs, håper vi skal bidra til at det blir lettere å ta med seg denne lærdommen inn i hverdagen. Kursene er praktiske verktøy for å få sunne matvaner. Oppskriftene er gjennomtenkt med tanke på både matglede, helse og mange er raske og enkle å lage. Kursene virker, vi får det til! Blide unger overrasker foreldrene med å velge den fargerike grønnkålsuppa eller den dyprøde rødbetsuppa og spiser i vei, på tross av at de samme foreldrene har sagt at deres barn kommer i alle fall ikke til å smake på rødbet eller grønnkål.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at vi har kalt prosjektet Aksjon sunn matglede. Vi blir glade av å gjøre ting vi liker. Kroppen trenger mat 3-4 ganger hver dag. Kunnskap om å lage sin egen mat er nemlig en av de viktigste kunnskapene vi kan gi neste generasjon.

Sitat: Kunnskapen om å lage mat fra bunnen er basiskunnskap, men noen må lære ungene det.

Hva ønsker bonden?

kuer_full Årets jordbruksoppgjør har endt med brudd mellom landbrukets organisasjoner og regjeringen. Ministeren får det til å høres ut som om bøndene er kravstore og sytete. Men dette jordbruksoppgjøret handler ikke først og fremst om hvor mange bønder vi skal ha. Det handler om hva slags Norge vi skal ha.  Hvordan det skal se ut, hva vi skal spise og hvor overskuddet av verdiskapinga skal havne.

birteBirte Usland er leder for Vest Agder Bondelag. Hun er bonde og hun står midt i et spesielt og viktig landbruksoppgjør. Her får du det rett fra den lokale bonden hvorfor landbruket ikke godtar regjeringens tilbud og hva bøndene egentlig vil.

...............................................................................................................................

 

Når landbruket legger fram sitt krav, så er dokumentet et resultat av en demokratisk prosess, der alle 500 lokallag er invitert til å gi innspill til sitt fylke. Fylkeslagene sammenfatter situasjonen for sine medlemmer, og representantskapet i Norges Bondelag samler seg om hovedutfordringene som løftes opp i kravet landbruket har inn i forhandlingene. Det er derfor svært godt dokumenterte problemstillinger som blir fremmet.

 

Utfordringene

Etter mange år, der utviklinga i økonomien i landbruket i stor grad har basert seg på en effektivisering på 6 prosent hvert år den siste ti års perioden, opplever flere og flere enkeltbønder stordriftsulemper. I praksis kan det bety at det koster for mye tid eller penger å utvide driften i forhold til hva du får igjen. Det er oftest transport av for til dyra, eller fornuftig bruk av husdyrgjødsla som setter grensene. Vi får heller ikke tid til å stelle jorda som vi bør, og det fører til dårligere avlinger. Det jobbes ofte minst 3000 timer i året, og enda er økonomien en utfordring. Enda flere arbeidstimer oppleves derfor ikke som en løsning. Videre utvilkling i landbruket må ta opp i seg en rekke andre elementer.

 

Den negative utviklingen i Norsk landbruk skjer samtidig med at verden blir mer og mer klar over at det er utfordringer i forhold til klima. Klimakrisens egentlige navn burde være matproduksjonskrise. Det blir stadig flere folk i verden, samtidig som tilgangen på dyrka jord og reint vann reduseres kraftig. 3,6 milliarder av verdens innbyggere bor i land som overforbruker grunnvannet sitt, blant dem India og USA. Kina har 20 % av innbyggerne i verden, men bare 10% av den dyrka marka og ferskvannet. Og slik kan man fortsette å ramse opp utfordringer. Det hele kulminerer i at det er rekord lavt kornlager i verden. Selvforsyningsgraden i Norge er nede i ca 36%, samtidig som areal til bruk i matproduksjon er synkende.

 

Dette fikk Norges Bondelag til å fremme et krav som la opp til økt matproduksjon på en klimasmart og bærekraftig måte. Utfordringene norske bønder møter i hverdagen harmonerer med problemstillingene FN løfter i sitt internasjonale år for familielandbruket. Det er de små familiedrevne gårdene som står for 70 % av matproduksjonen i verden. Det de som har mest avling pr daa, som er mest robuste mot klimaendringer og som dermed er best rusta til å bekjempe sult i framtiden.

 

Hva vil norske bønder?

Norske bønder ønsker ikke en matproduksjon som kun higer etter å være billigst eller størst. Vi ønsker en matproduksjon som tar hensyn til at dyrka mark lever sitt eget liv og ikke tar hensyn til regjeringserklæringer og regnearkmodeller. Dette har den holdt på med i tusener av år og det vil ikke endres. Vi ønsker en matproduksjon som har dyrevelferd høgt oppe på agendaen. Det som er best for dyra er best for menneskene som jobber med de, og vi tror at det gir best produkter. Landbruket har alltid endret seg, og det ønsker vi å fortsette å gjøre. Men vi har ikke meldt oss på den konkurransen som handler om å bli flinkest til å produsere til null kroner uten negative konsekvenser. Vi ønsker å bruke enda mindre medisiner, selv om vi er best i klassen i dag. Vi ønsker å øke produksjonen vår, men vil ikke bruke veksthormoner, eller ta i bruk GMO for å oppnå det. Vi ønsker å fortsette å forvalte felles kulturarv, som mattradisjoner og kulturlandskap gjennom bærekraftig produksjon og lokalt tradisjonelt eierskap.

 

Regjeringen kom oss ikke i møte på noen av disse punktene. Klima og bærekraft er ikke nevnt. Ønske om økt produksjon er konvertert til at man må være stor produsent, langt utover det det er naturlige forutsetninger for i dette langstrakte landet vårt. Det skal kjøres mer etter veien, det skal kjøres mer på jorda til feil tidspunkt og det skal passes på flere dyr på minst like dårlig tid. I tillegg var det ikke vilje til å betale for jobben vi gjør. Færre skal altså jobbe flere timer til minst like dårlig betaling.

 

For jobben som gjøres, synes vi det er rimelig å ha en viss inntekt. Vi drømmer ikke om å bli millionærer. Vi ønsker bare å få vår rettferdige andel av verdiskapinga. Slik at også vi kan følge opp våre barn, ha et sosialt nettverk, og være med å bidra i samfunnet med dugnad og tillitsverv som andre folk. Nå havner stadig mer av verdiskapinga lenger og lenger ut i verdikjeden. Det er ikke kjøttskjæreren på slakteriet som blir søkkrik. Det er ikke kvinnene bak kassa i nærbutikken heller. Men man blir altså mangemilliardær av å selge billig mat i dette landet.

 

Dette jordbruksoppgjøret handler ikke først og fremst om hvor mange bønder vi skal ha. Det handler om hva slags Norge vi skal ha. Hvordan det skal se ut, hva vi skal spise og hvor overskuddet av verdiskapinga skal havne.

 

Jeg mener vi skal bruke noe av oljepengene våre på å utvikle verdens beste produksjon av klimasmart og bærekraftig lokal mat til egen befolkning. Det har vi alle forutsetninger for å få til. Vi trenger bare nok spenstige politikere på Stortinget. Politikere som ser verdien av og har mot til å sørge for et klimasmart og bærekraftig, lokalt landbruk.

 

Jordbruksoppgjøret er første mulighet til å være litt spenstig.