rus

Av og til, men helst ikke sammen med barn

«Over halvparten av oss drikker hver feriedag med barn tilstede. Samtidig synes tre av fire at man ikke bør gjøre det.»(Aftenposten.no 10.6.12) Aftenposten refererte til dens store forbrukerundersøkelsen i 2012 som viste at selv om vi er i mot å drikke foran barna så drikker vi ganske mye foran barna i feriene likevel.I år har man for  første gang spurt barna hva de mener om foreldrenes drikkevaner. En av ti barn mellom 8-18 svarte at de helst så at foreldrene drakk mindre. 3 av 10 synes foreldrene drikker for mye i ferier. Det er ganske mange barn.

Foto: av-og-til

Kari Randen i organisasjonen «Av-og-til» mener dette muligens er et lavt tall ettersom barn er lojale mot sine foreldre og derfor kan finne på å underrapportere.

Uannsett. Vi er midt i ferien. Jeg blir daglig minnet på at jeg må ta et aktivt valg på hvilke verdier jeg har og hva jeg skal involvere mine barn i. Lange gode middager, hygge og kos. Det er så ofte inkludert alkohol i slike sammenhenger. Kjenner du deg igjen? Hvilke valg tar du?

«Hver fjerde nordmann synes andre foreldre har et dårlig forhold til alkohol. Nesten like mange synes at besteforeldre eller andre nære familiemedlemmers alkoholvaner er så dårlige at de beskriver dem som problematiske.» ( «Av- og -til» sin nettside) Det er ikke annerledes i min familie enn i din. Sannsynligvis. Det er ikke så stor forskjell på oss som vi liker å tro. Men det er høyere risiko for at foreldre som har god råd og som bor i de store byene drikker mer foran barna sine enn andre. Puh, jeg bor på landet, tenker du. Ha, tenker jeg. Der lukker man bare dørene ekstra godt og det er så langt til naboen at de ikke rekker å reagere. Nei, vanene våre er i ferd med å endres uannsett hvor man bor og det går sannsynligvis på bekostning av barns trygghet. Vi lager oss forklaringer om at det handler om å gi barn et naturlig forhold til alkohol. Det er bare ikke naturlig lenger når så mange barn ber oss om å endre drikkemønsteret. Du sier at du ikke drikker så mye? Det sier de fleste av oss, likevel observerer veldig mange at andre foreldre drikker for mye og et av ti barn synes også det er for mye. På tide med selvinnsikt.

«Hvor mange glass tåler barnet ditt?» Diskusjonen rundt hvor mange glass man kan drikke før man blir definert som beruset og dermed påfører barnet utrygghet gjennom atferdsendringer, har gått høyt. Jeg liker egentlig ikke diskusjonen. Jeg synes den er litt vond. Vi snakker nemlig om hvor mye som skal til før man skaper utrygghet hos barn. «Hvor mye tåler et barn», som det er en bevegelig og tøyelig grense vi på død og liv må utfordre.

Ingen vil egentlig være moraliserende i denne debatten. Det klinger så dårlig, ser så lite pent ut å heve pekefingeren. Men vet, du, noen burde heve pekefingeren snart. Tallene viser nemlig at vi snakker fint om å ta hensyn, men vi gjør det ikke. Et av ti barn vil så inderlig at foreldrene drikker mindre. Det kan være ditt barn som bad om det, men som ikke turte å si det høyt. Det er hvertfall høyst sannsynlig at det er et barn du kjenner som har det akkurat slik. Vi snakker ikke om barn av alkoholikere. Vi snakker bare om helt vanlige barn som har foreldre som utfordrer grenser, som har manglende selvinnsikt i hvordan de oppfører seg som beruset eller når de er beruset og som bortforklarer hele greia med at barna trenger å få et normalt forhold til alkohol. Vi snakker om en du kjenner. Vi er ikke blitt mer kontinentale og har ikke mer forfinede drikkevaner enn tidligere, vi har mer penger og lettere tilgang og derfor drikker vi enkelt og greit mer. Vi tillater oss å diskutere hvor mange enheter et barn tåler at foreldrene drikker heller enn å diskutere hvorfor det er nødvendig å drikke foran barn i det hele tatt. Og det verste av alt er at vi drikker mest i ferier. I ferier hvor vi bygger opp forventninger til hygge og samvær og lander dem i nesegrus skuffelse for barn som våkner til benken full av vinflasker med foreldre som sover lenge og har skallebank og kort lunte dagen derpå. De fleste av oss har altså erfart at familiemedlemmer eller andre foreldre har usunne drikkevaner. Har du gjort noe med det? Jeg bare spør. Fordi vi burde det. Burde vi ikke?

Spis mer marsipan, drikk mindre vin, hygg deg med ungene og la ungene hygge seg med deg. Ta gode valg!

 

Anne & Hanne

" En frivillig kveld"

henderDet ville vært enkelt å starte denne bloggposten med en tåredryppende historie fra virkeligheten.  Sånn som gir deg akutt behov for å vise omsorg og nestekjærlighet, gi penger til en frivillig organisasjon eller rydde skapet ditt for klær og gi til Frlsesarmeen. Men det er ikke nødvendig.

Denne bloggposten er til alle de de frivillige som legger ned timevis med arbeid for å være tilstede for andre mennesker som er i en svært vanskelig og sårbar livssituasjon. Menn og kvinner som trøster, viser omsorg, er tydelige rollemodeller, forebygger, reparerer og gir verdighet.

I 2012 hadde Villrosene et møte med de frivillige på Blå Kors i Mandal sammen med KrF sin leder Knut Arild Hareide. Der fortale godt voksne kvinne lavmælt sine historier og sine erfaringer. Sterke historier om menneskelighet, tålmodighet og livserfaring. Vi som lyttet ble tvunget til å lytte med hjerte og vi gikk derfra fulle av beundring og takknemlighet for det arbeidet disse kvinnene gjorde og har gjort gjennom tiår. Mange mennesker har kommet inn dørene til Blå Kors og blitt møtt med varme og omsorg og et menneske som kan lytte. Der det offentlige tilbudet sluttet stod de frivillige klar til å følge opp. Der noen ikke fant veien til hjelp, ble frivillige med og oppmuntret og støttet slik at også de kunne ta del i velferdsstatens tjenester. Der det offentlige kunne fatte vedtak og gi behandling kunne frivillige tilby hjemmelaga suppe og bre pleddet over en sliten kropp. Når kontorene stenger kl 15.30 åpner dørene hos de frivillige på kvelden.

Om vi regner på timene de frivillige legger ned ville det kunne vært omgjort til svært mange årsverk. Dette er vår sosiale kapital. Frivilligheten vi ikke kunne klart oss uten.

Likevel er det ganske tette skodd mellom frivilligheten og det offentlige. I en sektor som trenger både mer folk og mer kompetanse er det underlig at ikke frivilligheten er trukket mer inn som en ressurs i arbeidet med f.eks rusmiddelavhengige. Et tettere samarbeid og bedre tilrettelegging for de frivillige organisasjonene ville kunne ha gitt et bedre og mer helhetlig tilbud for brukeren. Samtidig er det viktig at de frivillige organisasjonene i større grad koordinere sin innsats og samarbeider. De frivillige utgjør det supplementet det offentlige aldri kan bli.

I Mandal kommune finnes det et sånt sted hvor det offentlige møter frivilligheten og det er i Fyrlyset. Fyrlyset er et lavterskeltilbud ovenfor rusmiddelavhengige personer  og er et samarbeidsprosjekt mellom Mandal kommune, Frivillighets sentralen og Frelsesarmeen. Det er et gatenært lavterskel tilbud der brukerne kan få tilbud om mat, helsetjenester og samtaler med kommunalt ansatte og frivillige.  Erfaringene fra Fyrlyset viser at når friville og offentlige ansatte jobber side om side lykkes man med å bygge de nødvendige gode relasjonene. Det driftes i hovedsak med penger fra Mandal kommune.

Fordi Mandal er en kommune med dårlig økonomi er nå Fyrlyset igjen blitt gjenstand for salderingspost. Det vil i så fall bety kroken på døra for Fyrlyset og et svært viktig tilbud forsvinner for mange mennesker som har det som sitt holdepunkt i sin tilværelse. Det betyr også kroken på døra for et viktig samarbeid mellom kommunen og frivilligheten.

Vi har lyttet til Blå Kors og Frelsesarmeen. De driver litt ulikt, men de har et sterkt engasjement for å gjøre livene til de menneskene de møter litt bedre gjennom sin tilstedeværelse vi har øsnket å synliggjøre verdien av deres arbeid og behovene til deres brukere.

Villrosene har som ambisjon og bidra til viktige møteplasser mellom mennesker slik at både kunnskap og politikk kan utvikles. Derfor har vi i samarbeid med Blå Kors og Frelsesarmeen invitert deres brukere til middag. Kall det gjerne gjestebud. Vi har hentet frivillige fra politikken. Vi utfordret nemlig byens folkevalgte til å bidra som frivillige når middagen skal serveres. Formålet med kvelden er

  • å samle organisasjoner som driver rusarbeid i kommunen og bidra til økt kjennskap og samarbeid.
  • gi tidligere og/eller nåværende rusmisbrukere en mulighet til å møte byens beslutningstakere og formidle hva som er viktig for dem i deres hverdag.
  • gi byens folkevalgte anledning til å bli kjent med frivillig arbeid og betydningen av det.
  • gi de frivillige mulighet til å synliggjøre den betydelige innsatsen de gjør
  • la de folkevalgte bidra med frivillig innsats for en kveld.

Vi kunne selvsagt ikke ha gjennomført en slik kveld uten støtte fra de lokale næringslivet.  Fem viktige bedrifter har bidratt økonomisk: Metall bygg AS, MobilData Mandal, Mandals AS, Sweco Mec AS, Nødings Delikatesse, Europris Mandal, GE Healthcare Lindesnes og Agderbær og Grønt AS.

Det vitner om samfunnsansvar og bidra til at de gruppene som ikke så lett når kontakt med beslutningstakere får hjelp til det av de som vet noe om hvor viktig det er. Det bidrar til et bredere og bedre demokrati.

Det handler om at folkevalgte er valgt for alle deler av befolkningen, både de som er gode til å snakke for seg og synliggjøre seg, og de som ikke er så gode, har overskudd eller kunnskap om det. Vi vet møtene mellom mennesker er viktig hvis politikere skal øke sin kunnskap og få innspill slik at gode beslutninger kan fattes. Avstanden mellom oss kan være forbausende stor selv om vi bor i samme by eller sammen kommune. Vi trenger å bygge broer over disse avstandene om vi skal lage et samfunn som er bra for alle.

I morgen, torsdag 14. november finner du oss i Frelsesarmeens lokaler i Mandal. Der håper vi å skape en møteplass der kunnskap deles og politikk utvikles.

Du hører fra oss!