Hver femte norske arbeidsgiver er kriminell. Eller bare uvitende?

Vår neste gjesteblogger er Helene M. Knutsen. Glajenta Helene kommer opprinnelig fra Trondheim og Oslo og rundt omkring (omflakkende barndom takket være en far i forsvaret), nå mer eller mindre bofast i Mandal. For tiden ansatt som frivillighetskoordinator i Kreftforeningen og vordende tvillingmor. Har tidligere jobbet som prosjektleder ved Ungdom & Fritid med ansvar for gjennomføring av det største landsomfattende kompetanseløftet blant ansatte innenfor fritidssektoren. Har også arbeidserfaring fra blant annet barnehage, arbeid med rusmisbrukere gjennom Kirkens Bymisjon, restaurantbransjen, og har flere kortere prosjektengasjement bak seg innenfor organisasjoner som Røde Kors og Amnesty International. Har i tillegg engasjert seg sterkt i diverse frivillige verv og engasjement, spesielt innenfor arbeid med asylsøkere i regi av Røde Kors, og sitter nå i ungdomsutvalget i LO Vest-Agder som representant for Handel og kontor der hun deltar aktivt i blant annet LO's Sommerpatrulje. Har en brennende interesse for arbeideres rettigheter generelt, og bevisstgjøring og myndiggjøring av unge mennesker spesielt, blant annet gjennom opplysningsarbeid om rettigheter i arbeidslivet.

Vi er stolte over at Helene er gjesteblogger for oss. God lesing!

Hver femte norske arbeidsgiver er kriminell. Eller bare uvitende?

I sommer som i fjor sommer, og som i flere somre før der, var LO’s Sommerpatrulje på reisefot rundt om i Norges land for å besøke arbeidsplasser og for å opplyse unge arbeidstakere, samt deres arbeidsgivere, om plikter og rettigheter i arbeidslivet. Tall fra LO viser at det i år ble avdekt lovbrudd i hver femte bedrift sommerpatruljen rakk å besøke, og det innebærer en økning på nesten fire prosentpoeng fra i fjor. Videre ble det i Vest-Agder avdekt lovbrudd ved så mange som 26,92 % av de besøkte arbeidsplassene.

De fleste lovbruddene som Sommerpatruljen avdekker går ut på manglende eller mangelfull arbeidskontrakt, manglende utbetaling av kompensasjon for overtidsarbeid, for lang arbeidstid og manglende eller mangelfull lønnsslipp. Selv om hvert lovbrudd i seg selv stort sett er av mindre alvorlig karakter byr disse tallene likevel på en tankevekker. For hva sier egentlig disse tallene noe om?

Sier disse tallene at hver femte arbeidsgiver på landsbasis er kriminell? At over ¼ av arbeidsgivere i Vest-Agder er noen regelrette skurker som gjør det de kan for å utnytte huller i lovverk, snu på flisa og drive rovdrift på sine ansatte?

Eller sier disse tallene noe om uvitenhet? Manglende kunnskap både hos arbeidsgiver og hos arbeidstaker?

Sistnevnte hypotese er langt mindre tabloid enn den første, og jeg ville nok ikke fått en femmer av VG eller Dagbladet for å servere dem følgende overskrift: “Tall fra årets Sommerpatrulje kan si noe om at arbeidslivet i Norge er preget av manglende kunnskap om arbeidsgivers plikter overfor arbeidstaker, samt arbeidstakers rettigheter på arbeidsplassen”.

Men som førstegangs-Sommerpatrulje-deltaker selv så er det altså det inntrykket jeg sitter igjen med, og det bekrefter det inntrykket jeg satt med fra før. Folk er sulteforet på kunnskap. OPPLYSNING. Enkelt og greit. En og annen regelrett skurk finnes der også, det er ikke til å skyve under en stol, men det er ikke den profilen som matcher de fleste av arbeidsgiverne som i sommer fikk tilbakemelding om manglende oppfølging av lovverk ved deres arbeidsplasser etter besøk fra Sommerpatruljen. De har rett og slett ikke god nok innsikt i hvilke lovverk som gjelder, og hvordan man på en lovmessig og god måte kan lede sitt personale.

Det samme går for arbeidstakerne. Når Sommerpatruljen er ute og besøker arbeidsplasser er det først og fremst sommervikarer, eventuelt andre unge arbeidstakere man først og fremst ønsker å slå av en prat med. Mine erfaringer fra tidligere arbeidsliv, som innebærer flere år i restaurantbransjen samt ett skjebnesvangert år som vikar for det etter hvert så utskjelte vikarbyrået Adecco, tilsier det samme: informasjon om arbeidstakeres rettigheter er for lite tilgjengelig. Da spesielt med tanke på nye unge arbeidstakere, som dessverre alt for ofte ender opp som taperne i det norske arbeidslivet fordi de ikke er bevisste sine rettigheter. Det eneste tallet som slår antallet sommervikarer med manglende eller mangelfull arbeidskontrakt, det er antallet sommervikarer som er klare over at det faktisk er norsk lov at de skal ha en arbeidskontrakt som blant annet sier noe om arbeidstid, ansettelsesperiode, lønn etc.

For meg sier viktigheten av å være bevisst sine rettigheter i arbeidslivet, som ellers i livet, seg selv. Men for å skrive det ut i klartekst, jo flere arbeidstakere som vet hva man kan kreve fra sin arbeidsgiver, og jo flere arbeidstakere som står sammen om stille krav overfor sine arbeidsgivere, jo sterkere står man for å sikre egen trygghet i tilværelsen som arbeidstaker. Det samme gjelder også arbeidsgiverne, for jeg velger å la tvilen komme dem til gode og tenker at de aller aller fleste arbeidsgivere i Norge har ett ønske om å drifte sine virksomheter på ett lovlig vis, samt behandle sine ansatte med likeverd og respekt. Og jeg velger samtidig å tro at dersom kunnskap om lov og rett i arbeidslivet var lett tilgjengelig og overkommelig for de fleste, så ville også arbeidsgivere som arbeidstakere vist interesse for å ta til seg den gitte informasjonen.

Så hvem sitt ansvar er det egentlig? Å sørge for at kunnskap og informasjon om arbeidslivets rettigheter og plikter når ut til dem de gjelder for?

Er det statens? Fagforeningenes? Arbeidsgiverforeningenes? Foreldres? Skolens? Medias? Alles?

Uavhengig av hvem sitt ansvar det er, så er det av min oppfatning at det er viktig at ungdom opplyses før de går ut i arbeidslivet, da i form av deltidsarbeid ved siden av skolen, sommerjobber også videre. For som vi alle vet er gammel vane vond å venne, og dersom ungdom fra ett tidlig stadium venner seg til urettferdig behandling i arbeidslivet så er det ikke sikkert de vil stille spørsmålstegn ved dette senere i arbeidslivet heller. Det er viktig at ungdom forberedes på arbeidslivet, på en grundigere måte enn hva jeg selv opplevde som ungdom da det eneste jeg kan huske av såkalt “forberedelse til arbeidslivet” fra skolen var den konstante påminnelsen om at “Husk at dersom man kommer for sent på jobben så mister man den!”. For all del, punktlighet er en dyd på skolen som i arbeidslivet, men når jeg nå har vært yrkesaktiv i til sammen 15 år så ser jeg at det helt klart er en hel del andre ting jeg skulle ønske noen voksne, mer erfarne kunne ha forberedt meg på før jeg bega meg ut på et liv som yrkesaktiv.

For eksempel hadde jeg i retrospekt satt pris på om noen fortalte meg hva en fagforening er, for ikke å snakke om at arbeidsgivere allerede under ett jobbintervju ikke har lov til å true deg med oppsigelse dersom du velger å organisere deg, eller at man faktisk har krav på pause så man kan få seg en matbit når man har jobbet 12 timer i strekk, for ikke å glemme overtidsbetaling, samt at du skal ha lønn for hver time du har arbeidet inkludert opplæring. Ja, listen over urettferdig og til tider umenneskelig behandling i arbeidslivet har dessverre for min del som for så mange andre unge arbeidstakere, over årene blitt lang. Og selv om mange av disse historiene aldri kommer frem i lyset er det faktisk, og her skal blant andre Sommerpatruljen ha takk, en hel del som når nyhetsbildet. Jeg undrer meg dog over hva er det som skjer etter at nyhetsverdien på disse beretningene fra virkelighetens arbeidsliv har sunket, hvor blir det av endringene? Hvor blir det av forbedringene?

Som vi ser av tall fra LO’s Sommerpatrulje innledningsvis, så er vi alle snarere tvert i mot vitner til en forverring i norsk arbeidsliv gjort synlig av gode frivillige initiativ som LO’s Sommerpatrulje. Hvordan går vi så videre frem for å snu denne trenden?

Selv besitter jeg ikke svarene, men en god del spørsmål. Og jo flere som reiser spørsmål ved en sak, jo mer oppmerksomhet rettes i den retning, og jo bedre løsninger kan vi som samfunn komme frem til. Det er mitt ønske at politikere bevisstgjøres utfordringene i vårt arbeidsliv, og at opplysning om lov og rett i arbeidslivet settes på agendaen, da med spesielt fokus på å nå ut til nye unge arbeidstakere, for ikke å glemme arbeidsgiverne selv slik at færre og færre vil bli dømt til å spikre imaginære paller på grunn av ren og skjær uvitenhet.

Blogglisten hits