Jente, gutt eller menneske?

Fotograf: Johanne Tunaal-Larsen Vi er stolte over å presentere vår neste gjesteblogger Camilla Dunsæd. Camilla Dunsæd er en samfunnsinteressert dr.scient med mann og tre barn. Hun jobber for tiden som rådmann i Kvinesdal, en jobb hun trives med, og er oppriktig stolt og glad over å lede en så vakker, vennlig og vågal kommune. Engasjementet for rettferdighet tar hun med inn i jobben, bl.a. ved å sette likestilling på dagsorden. Å la mennesker få rom til livsutfoldelse uavhengig av kjønn, farge, bakgrunn og lignende er en viktig verdi hun bygger sin ledelsesfilosofi på. 

God lesing!

 

 

Jente, gutt eller menneske?

Hvert menneske er unikt - ulikt alle andre. Vi har for eksempel forskjellig hårfarge, høyde, hudfarge, nasjonalitet og kjønn. Noen av ulikhetene brukes til å kategorisere mennesker – vi putter folk i bås. Ofte hører vi lettvinte uttalelser om mennesker – dansker er joviale, muslimer er kvinneundertrykkere, franskmenn er gourmeter, kvinner har et omsorgsgen som menn ikke har og lignende. Det kan være noe sant i utsagnene, men det er stor sjanse for at de ikke stemmer når vi treffer det unike enkeltmennesket.

Faren med kategorisering av mennesker er at når en karakteristikk blir gjentatt lenge nok, får den en viss grad av autoritet selv om den kanskje ikke er sann, eller bare inneholder et snev av sannhet. I neste omgang begrenser det det unike menneskets muligheter for livsutfoldelse og det fratar mennesker individualitet.

Dette innlegget har tittel, gutt, jente eller menneske, altså kategorisering av mennesker basert på kjønn. Smak på ordene guttejente og jentegutt. Guttejente er et alminnelig brukt ord, mens ordet jentegutt knapt nok eksisterer. Hva er grunnen til det? Å være maskulin kvinne har vært oppfattet som greit, det er vanskelig å hevde at feminine menn har fått samme status. Det er noen grunnleggende karakteristikker om det å være kvinne og det å være mann som gjør at ordet guttejente finnes, mens ordet jentegutt ikke finnes.

Etter min mening har kategoriseringen, basert på kjønn, ført til at mange mennesker har fått begrensede muligheter til livsutfoldelse. Jeg tror det gjelder både kvinner og menn. Min egen mormor led under at kvinner var forventet å være hjemme. Hun hadde lønnet arbeid til hun giftet seg med min morfar, da ble hun hjemmeværende. Dette ble en begrensning for henne, hun hadde så mye ulevd liv inni seg, så mye energi og kunnskap som ikke ble brukt, at det gikk sterkt utover livskvaliteten hennes. Det står for meg som så sørgelig. Kanskje av den grunn har jeg vært opptatt av at kjønn ikke må begrense menneskers muligheter til livsutfoldelse på alle livets områder.

Som rådmann er jeg opptatt av å legge til rette for at samfunnet Kvinesdal ikke skal begrense mennesker, snarere tvert i mot, la mennesker få rom til å utnytte sitt potensial. Derfor har kommunen satt likestilling på dagsorden. Kjønn skal ikke være en begrensende faktor for mennesker i Kvinesdal. Vi har bl.a. jobbet med likestilling i barnehagene. Ikke for å gjøre jenter og gutter like, men for å gi jenter og gutter like muligheter. Barnehagen skal være en arena der barn får muligheter til å trene ulike ferdigheter, de skal ikke begrenses av forventninger om hvordan de skal være som jenter og gutter. Unike barn skal få et godt selvbilde, ha muligheter for lek og utfoldelse som barn, og ikke som jente eller gutt. Det handler om å utvide handlingsrom og valgmuligheter, og la barna få velge mellom et mangfold av muligheter fremfor bare et fåtall. Vi har filmet barn og ansatte i barnehagen for å undersøke om det er forskjell på hvordan personalet møter jenter og gutter, fedre og mødre. Resultatet er klart – det er forskjeller! For eksempel brukes guttenes navn hyppigere enn jentenes navn, gutter får flere oppfølgingsspørsmål og de voksne har lengre samtaler med gutter enn med jenter. Gutter får mer oppmerksomhet fra de voksne enn jentene får. Vi har filmet vanlige barnehagesituasjoner, måltid, lek, garderobe og lignende. Det viste seg også at personalet møtte fedre og mødre forskjellig. Når far kom og hentet var det en mer spøkefull tone, det ble fortalt små historier fra barnets dag i barnehagen, mens når mor kom var det antall bleieskift og hvor mye barnet hadde spist som var det viktigste å formidle. Filmene har personalet brukt til refleksjon, slik at de kan lære av dette og møte hvert unike barn som det unike mennesket det er, og ikke la kjønnstereotypiene styre! Det handler jo dypest sett om å SE barnet dette, og kjønnsstereotypier, og andre fordommer, stenger for det gode, åpne blikket på barnet - det nysgjerrige blikket. Og alle som jobber med barn bør gjøre sitt for å åpne barnets muligheter i stedet for å stenge dem. Slik får vi barn som følger sine interesser og utnytter sine ressurser. Det gjør barnehagearbeidet mer spennende også - det er jeg sikker på! Barnehagene i Kvinesdal har hatt fokus på dette i flere år nå, og noen år etter første filming, filmet vi på nytt for å se etter endringer. Og endringer fant vi! Barna ble i mye større grad behandlet som barn, selv om det fremdeles er en del spor etter ulik behandling basert kun på kjønn.

Mitt poeng er at vår verdi som menneske ikke er avhengig av hvilket kjønn vi er, hvilken hudfarge vi har eller om vi er franske, somaliske eller norske. Vi har vår verdi som det unike enkeltmennesket vi er. Hvert enkelt menneske er en svimlende komposisjon, en unik blanding atomer, som har blitt akkurat seg selv! Vi har fått vår tilmålte tid på jorden, en tid for å leve ett liv, som ikke må begrenses av stereotypier.

Vi feirer stemmerettsjubileum i år. Dessverre er det fremdeles slik at et stort flertall av de som undertrykkes og diskrimineres i verden er kvinner. Derfor er det viktig at vi i Norge holder opp at rettigheter og plikter i samfunnet gjelder mennesker – det vil være med å bidra til at kvinner verden over får de rettigheter de har krav på og blir behandlet med den respekt de fortjener!

Blogglisten hits