Mer bruk av straff som virker

Foto: Berit Roald/Scanpix Det blir fengsel i Agder, kanskje to!

Villrosene er strålende fornøyd med å presentere justisminister Grete Faremo som vår gjesteblogger. I dette innlegget skriver hun om hvordan hun vil ha mer av straff som faktisk virker.

Grete Faremo er fra Byglandsfjord i Setesdal. Hun har vært bistandsminister, olje og energiminister, forsvarsminister og justisminister to ganger. Bak seg har hun flere direktørjobber bl a forStorebrand og Norsk Abeiderpresse. Hun har en lang og allsidig karriere både i politikken og næringslivet.

Vi er veldig stolt over å pressentere et ferskt og dagsaktuelt innlegg fra vår justisminister!

God lesning!

..............................................................................................

Regjeringen har i åtte år jobbet for at straffegjennomføringen skal brukes til å få de domfelte over på rett kjøl. Dette arbeidet vil høyresiden i norsk politikk rive ned.

Regjeringens mål har fra dag én vært at soningen skal være mer enn straff. Den skal ha et innhold som bidrar til at de straffedømte kommer over i et annet spor. At de får en form forutdanning som kan brukes i arbeidslivet. At de tilbakeføres til samfunnet. At de ikke skal begå ny kriminalitet når de kommer ut. Det er dette vi kaller tilbakeføringsgarantien.

Denne politikken har gitt resultater. En ny rapport viser at for hver krone vi investerer i tilbakeføringsgarantien, får vi seks ganger så mye tilbake i samfunnsøkonomisk gevinst.

Mitt spørsmål er: Vil Høyre og Frp skusle bort denne gevinsten? Skal vi ta høyresidens innstilling til alternative måter å sone en straff på som eksempel, er svaret dessverre ja.

Suksess med hjemmesoning I fem år har domfelte i flere fylker kunnet sone sin straff hjemme med en elektronisk lenke rundt ankelen. Både Høyre og Frp har vært imot hele veien – til tross for at all statistikk og alle evalueringer viser at ordningen har vært en kjempesuksess:

Så langt har over 9400 domfelte søkt, og over 5200 har gjennomført hele eller deler av straffen med elektronisk kontroll. Bare 249 domfelte har blitt overført til fengsel etter brudd på reglene – en andel på under fem prosent.

Det er lite tilbakefall til ny kriminalitet blant dem som soner med elektronisk kontroll. Kun 10 prosent blir dømt på nytt etter to år. Gjennomsnittet i kriminalomsorgen er på litt over 20 prosent. Hjemmesonere opplever dessuten liten eller ingen endring i sysselsetting. De avbryter heller ikke utdanning, og kun svært få mottar mer økonomisk sosialhjelp.

I tillegg er ordningen rimelig: En fengselsplass med høy sikkerhet koster i gjennomsnitt 870 000 kroner pr. år. En fengselsplass med lav sikkerhet koster 550 000 kroner. En plass med elektronisk kontroll koster kun 370 000 kroner.

Landsdekkende ordning Under den rødgrønne regjeringen er det etablert ny straffegjennomføringskapasitet i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 890 fengselsplasser. Likevel er det høyt press på fengslene, særlig når det gjelder bruk av varetekt. Vi trenger flere soningsplasser.

Det tar tid å bygge nye fengsler – det er helt avgjørende at vi også tenker alternativt. Derfor ønsker regjeringen å øke andelen som soner gjennom elektronisk kontroll, og vi vil neste år bevilge penger til å gjøre denne ordningen landsdekkende. Denne utvidelsen vil gi oss 105nye soningsplasser. I vår fikk vi dessuten på plass en lovendring som åpner for bruk av hjemmesoning med elektronisk kontroll som alternativ til varetektsfengsling – til tross for at høyresiden stemte mot. Det bidrar også til å redusere presset på kriminalomsorgen.

Vi vil også bevilge 20 millioner kroner til iverksettelse av bøtetjeneste. Bøtetjeneste gir deg mulighet til å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sitte i fengsel. Dette vil frigjøre ca. 50 fengselsplasser og på den måten også bidra til en bedring av varetektssituasjonen.

Egen ungdomsstraff Regjeringen er opptatt av at barn under 18 år ikke skal settes i fengsel, med mindre alle andre tiltak har vært vurdert. Fra neste år vil vi at domstolene skal kunne idømme unge lovbrytere en egen ungdomsstraff, der de følges opp av egne team ved konfliktrådet.

En forutsetning for at ungdomsstraffen kan tre i kraft, er at det finnes egne ungdomskoordinatorer ved konfliktrådene. Derfor vil regjeringen styrke bevilgningen for å etablere oppfølgingsteam med ungdomskoordinatorer ved alle landets 22 konfliktråd. Målet er at ungdomsstraffen kan tre i kraft 1. juli 2014.

Øke kapasiteten Jeg har nylig fått overlevert en utredning om behov for nye fengeselsplasser. Den konkluderer blant annet med at det vil være behov for et eller to fengsler på Agder. Det gleder meg. Ikke kun fordi det er viktig for de innsatte, ansatte og deres familier. Mn også fordi at fengsler er viktige kompetansearveidsplasser. Det trenger vi på Agder. Jeg legger utredningen til grunn og vil prioritere å få bygget et eller to nye fengsler på Agder.

Krise for kriminalomsorgen Jeg mener høyresiden må svare på hva en mulig borgerlig regjering vil gjøre med alternative straffegjennomføringsformer som hjemmesoning med elektronisk kontroll. De må svare på om de vil videreføre tilbakeføringsgarantien. Eller skal klokken skrus åtte år tilbake? Skal fengsel bare bli ren oppbevaring av domfelte, under verst mulige forhold – med de konsekvensene det vil ha for tilbakefall til kriminalitet?

Det vil i så fall spenne bein under det møysommelige arbeidet som er lagt ned på å fylle soningen med innhold. Valget handler også om hvorvidt vi skal ha en straff som virker – eller bare en straff som svir.

Blogglisten hits