Rettferdighet for asylbarna

Det oppleves som urettferdig at regjeringen har innført nye regler for lengeværende asylbarn, men ikke sikrer familiene nødvendig rettshjelp og informasjon om de nye reglene. Rettshjepsdugnaden skal sikre at barnas saker blir prøvd på nytt.

Da jeg leste saken om Neda 13 år som etter å ha bodd 10 år av sitt liv i Norge ble sendt til Jordan med familien sin, stilte jeg meg spørsmålet: Hva er egentlig viktigere enn hensynet til barnets beste i en slik sak? Når man nylig kunne lese at tingretten har bestemt at Neda ikke får komme tilbake til Norge fordi retten mener hensynet til innvandringsregulerende hensyn må veie tyngre enn hensynet til barnets beste, er spørsmålet igjen høyst aktuelt. At Neda og familien hennes fikk prøvd saken sin på nytt i tingretten, og ikke vant frem, oppleves som svært urettferdig. Dette og flere andre saker om lengeværende asylbarn har engasjert, og utfordret den allmenne rettsfølelsen. Det oppleves som urettferdig at flere asylbarn ikke får prøvd sakene sine på nytt fordi familiene ikke får juridisk hjelp, og ikke kjenner til reglene.

Rettssikkerhetsproblem

Selv om det er kommet nye regler for barn med lang oppholdstid i Norge tar ikke myndighetene ansvar for at familiene får informasjon eller nødvendig juridisk hjelp. Barns oppholdstid og tilknytning til Norge kan være et selvstendig grunnlag for oppholdstillatelse. Det er imidlertid ingen ordninger som sikrer at dette oppholdsgrunnlaget blir vurdert før en eventuell tvangsretur. I sakene har foreldrene allerede fått avslag på asylsøknaden, men barns rett til opphold på grunn av sterk tilknytning blir bare vurdert dersom familiene skaffer seg informasjon om regelverket og sender inn en omgjøringsbegjøring selv. Regelverket er svært komplisert. Dette fører til at det er vanskelig for barna å få saken sin prøvd på nytt i praksis. Dette er et stort rettssikkerhetsproblem for asylbarna. SV krevde nylig i Stortinget at uttransportering av asylbarna skal stanses, men partiet fikk ikke gjennomslag for dette. Tvangsutsendelse av lengeværende barn som har sterk tilknytning til riket pågår derfor for fullt.Dette er høyst kritikkverdig og kritisk. Hittil i år er 75 lengeværende barn sendt ut. I bare september måned ble 32 barn sendt ut.

Rettshjelpsdugnad

Siden det offentlige ikke gir familiene relevant informasjon eller juridisk hjelp, ble det i sommer startet en rettshjelpsdugnad som skal gi alle de lengeværende barna mulighet til å få prøve saken sin på nytt. Dugnaden administreres av NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), som også gir hoveddelen av rettshjelpen. Gjennom innsamling av midler og advokater som vil jobbe gratis, tilbys de aktuelle familiene rettshjelp og bistand til å sende inn en omgjøringsbegjæring, slik at de kan få saken vurdert opp mot det nye regelverket. Målet er at alle familier med lengeværende barn skal få informasjon om de nye reglene og juridisk bistand i saken, samt å hindre at barn tvangsreturneres uten at saken blir vurdert på nytt.

Dette er årets viktigste dugnad - rettferdighet for asylbarna. Jeg håper du blir med.


Marte Bauge, jurist, 30 år fra Bergen.

Jobber for Fylkesmannen i Hordaland. Jobbet tidligere som jurist i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Blogglisten hits