Brød og sirkus til folket, personlig foretrekker vi brød

 

Denne uken innkalte ordføreren til et ekstraordinært og utvidet driftstyremøte i Mandal.  Det var kun en sak på agendaen og den var unntatt offentligheten, - en liten stund. Før lunch samme dag kunne vi lese i avisen om det KS gjennom sine rapporter kaller « manglende tillit mellom administrasjon og politikere».  Rådmannen forklarte at han opplevde seg oppsagt av politikerne og at han ikke hadde nødvendig tillit. Bakgrunnen var telefonsamtaler han hadde hatt hvor en gruppeleder angivelig på vegne av alle de politiske partiene, -eller hvertfall flertallet, syntes det var på tide Rådmannen fant en annen jobb. Jeg vet, det høres allerede her ut som en dårlig iscenesatt påskekrim. For de som har fulgt Mandalspolitikken og vært en del av den, vet man at det har vært mer enn ampert mellom grupperinger i bystyret og rådmannen. Politikerne har ikke har klart å ta ansvar som ledere for å skape opplevelsen av at man er et lag, et topplag, med ansvar for å bringe kommunen videre, som tar ansvar for omdømme og som snakker hverandre frem.

Tilbake til påskekrimmen denne uka. Driftstyremøtet, som på ingen måte lenger er unntatt offentligheten, vedtok å gi full støtte til rådmannen. Aldri har han stått sterkere foran høstens budsjettforhandlinger. Kanskje ikke så dumt, ettersom det pleier å være politikerens favoritt tid på året til å fortelle befolkningen at vi har en rådmann som ikke gjør som han blir bedt om. Igjen står en enslig svale, gruppelederen i Høyre. Han som tok den fatale telefonsamtalen og som nå er gjort til syndebukk for alt oppstyret.

Nå tenkte muligens du som jeg at det var en litt røff, men solid avslutning på saken. Mediemessig kan man selvsagt spinne rundt på denne saken herfra og inn i et nytt valg. Det er ikke tvil om at her er det konfliktstoff og personkonflikter nok til å holde lokalredaksjonen gående. Noe den lokale redaktøren selvsagt vet. Men han er også avhengig av drivere av konflikten. Og gjett hva, på rekke og rad overgir politikerne seg som en gavepakking i redaktørens vold.  Mens rådmannen sier at han avslutter saken, føler varaordfører Sagbakken fra AP seg brukt, muligens misbrukt og Høyres gruppe har behov for å anklage ordføreren for å ha håndtert saken usedvanlig klønete. Sist, men ikke minst forteller gruppelederen i Høyre, den utpekte syndebukken, at han aldri har sagt noe av det rådmannen anklager han for å ha sagt.  Et kort øyeblikk klarte gruppelederne å gi inntrykk av et samlet driftstyret og en tillitserklæring til rådmannen. Det varte i ca. en halv time.

Når jeg må velge foretrekker jeg brød og ikke sirkus.  Politikere er valgt som våre fremste ombudsmenn. De skal ta et overordnet ansvar for utviklingen av kommunen. Kommunene er en institusjon som har til formål å ivareta innbyggerne sine gjennom tjenester, gjennom deltagelse og gjennom å skape identitet og samhold. Vi trenger en opplevelse av at vi har ting på stell, at innbyggerne får det de har krav på gjennom gode skoler, helsetjenester, eldreomsorg og barnehager. Politikere skal lage planer som skaper trygge veier, gode bomiljø og et trygt og sikkert samfunn. Det virker banalt at jeg må ramse opp dette, men dette er oppgavene. Folk trenger å vite at deres ledere er på oppgaven og skjønner hva de driver på med. Folk bryr seg strengt tatt lite om hvorvidt Varaordfører Sagbakken (AP) føler seg misbrukt, eller om Seljom (Gruppeleder for Høyre) føler seg feilsitert. De vil ikke være vitner til en krangel om hvem som sa hva og hvem som har mest/ minst tillit. Det vi ser er pompøse menn med et enormt ego og en misforstått oppdragsforståelse. Jeg vil ikke lese mer om våre politiske ledere som oppførere seg som Tuppen og Lillemor. Alle som har stått i en konflikt mellom to småjenter som hevder at den ene sa det den andre mener den ikke sa, vet at det bare er å holde seg langt unna. Viktigere er det å sørge for forsoning. Da må alle jenke seg.  Kamelsluking er en øvelse våre politikere med fordel kunne forsøkt seg på.

Det kunne vært en svært hyggelig og prisverdig overraskelse om våre lokalpolitikere holdt seg til det enstemmige vedtaket i driftstyret og avsluttet sirkusforestillingen der. Det gjør de ikke. Og det innebærer at man må stille spørsmål ved om politikerne har fokus på oppgaven  ved inngangen til behandlingen av både kommuneplan og budsjett. Resultater må leveres, resultater som er gode for innbyggerne og som tar vare på de spede restene av et omdømme. Det krever samhandling og tillit i alle ledd.  I det store bilde er personfokus og enkeltpersoners behov for å få stemmen sin i offentligheten kun et gode om det er en god sak som fremsnakker kommunene og dens innbyggere eller bidrar til konstruktiv endring. Gudene skal vite at på omdømmebiten har de mye å gå. Slagordet til Mandal er «soleklart».  Mon tro om det ikke veldig lenge har vært  «månelyst».

 

Anne & Hanne 



Blogglisten hits