Hva skjedde i 2014?

 

Årets siste dag er alltid en dag for refleksjon og ettertanke. Hvordan har året 2014 vært fra et barneperspektiv? 2014 var året hvor barnekonvensjonen fylte 25 år, året hvor asylbarna ble fikk merkelappen ”Ventebarna” og ”Lagerbarna” og året hvor barn og kvinner ble rammet og brukt som våpen i krig i flere land. Det har også vært året hvor den blå-blå regjeringen fremmet sitt eget blå-blå budsjett med svært synlig borgerlig politikk. Som til dels har skapt oppstandelse og folkemobilisering. Ja, på mange måter kan en si at regjeringens politikk har ført til at folk har økt sitt engasjement.

 2014 har vært året hvor regjeringen fikk folket til å marsjere og gå i tog som aldri før. Til de som sa at 8. mars og 1. mai er dager som er utgått på dato, dere har tatt grundig feil. Ja, de klarte til og med å få bøndene til byen og utenfor Stortinget. Ja, Norge trenger bonden.  

Januar startet med heksejakten mot Liv Signe Narvasetre, og som endte med hennes avgang som partileder for Senterpartiet. Et eksempel på at kvinner oppfattes svært ulike fra sine mannlige kollegaer. Kvinner som utøver makt, autoritet og som gjør det åpent har en tendens til å få negativ omtale. Mens menn som gjør det oppfattes handlekraftige og tydelige. Kvinner som er engasjerte og som sier det de mener er heller ikke blant de som får positiv omtale. Menn derimot viser lederegenskaper. Jeg synes det er forunderlig at kvinners handlingsrom er helt annerledes. Kvinner må finne helt andre måter å lede på for å oppnå anerkjennelse. Kvinner skal lede etter myke verdier

 Internasjonalt var det krigen i Syria som gjorde et dypt inntrykk. En humanitær katastrofe som rammer kvinner, barn og eldre. En hel befolkning som står igjen med åpne sår og traumer som ingen i oppe i vårt land noensinne vil kunne forestille oss. Vi ser bilder av ødelagte barndommer og en ødelagt fremtid.  

Samtidig som borgerkrigen i Syria herjer fikk FN en klagemekanisme hvor barn kan klage når en stat bryter deres rettigheter. Norge har derimot ikke signert FNs klagemekanisme. Det har derimot Costa Rica som 14. januar ratifiserte FNs klagemekanisme til FNs barnekonvensjon som det tiende landet. En klageordning som vil bidra til å øke anerkjennelsen for barns rettigheter og for barnekonvensjonen. At Norge ikke har signert er ikke annet enn trist og overhode ikke tilfredsstillende for et av verdens beste land å bo i.

 Et gjennomgående tema i løpet av året har vært asylbarna. I februar kom rapporten fra NOVA «Å høre barn i asylsaker», som avdekket brudd på asylbarnas rett til bli hørt i deres asylsaker. Det legges ikke engang til rette for det. Rapporten avdekket brudd på barnekonvensjonen. Allerede tidlig blir asylbarns manglende rettigheter en sentral sak i den offentlige debatten. Asylbarna er først og fremst barn. Men sterke krefter ønsker det motsatte og ønsker å sende dem ut av landet, tross at de har sterk tilknytning til riket. Lite ante vi om at justisministeren i desember ville omtale asylbarna som ”ventebarn” og ”lagerbarn”, og at asylbarn skulle sendes ut i ekspressfart.  

Brutale bilder fra Syria fortsetter å komme. Nok en gang står verdenssamfunnet og ser på og griper ikke inn. I mellomtiden pågår IS, Islamsk stat sin offensiv. IS som ble etablert i 2013. Deres formål er en egen islamsk statsdannelse De forfekter en tradisjonsbundet form for islamisme, med en ekstrem tolkning av islamsk lovgivning. Deres fremmarsj skal for alvor få verdens øyner på seg i 2014.

Mars bærer preg av massiv folkemobilisering, både av kvinner og menn som er imot regjeringens høringsforslag om reservasjonsrett.  Regjeringen og helseminister Bent Høie la frem høringsforslaget om at fastlegen kan nekte å henvise kvinner til abort. Et forslag som skapte årets kampstemning. Sjeldent har det vært større engasjement og debatt i forkant av 8. mars, og sjeldent har det vært et så stort folkehav som har gått i tog for å markere sin avstand fra en av grunnpilarene i det norske samfunn. Nemlig kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp. Regjeringens høringsforlag rokket ved kjernen i kvinnekampen og i likestillingsdebatten, som har pågått siden i 1913. Kvinners rett til selvbestemt abort. Det er min kropp og min rett.  Seieren og gleden var dermed stor da Høie måtte snu og gi etter for folkets motstand mot forslaget.

I april ble verden nok en vitne til en ny og grufull hendelse. En hendelse som har skapt sinne og forbannelse mot terroristene fra Boko Haram. De kidnappet 273 skolejenter i Nigeria. Et virkemiddel som viser at kvinner og barn brukes som middel for nå sine mål. Et middel som skaper avsky og dessverre viser at kvinner og barn brukes i aktiv krigføring som pressmiddel og utsettes for grove overgrep. #bringbackourgirls skapte et stort engasjement i sosiale medier, i spissen satt Michelle Obama som holdt årets mest rørende tale for de bortførte jentene.

Hvert fjerde år skal alle FNs medlemsland rapportere på innfrielse av, og brudd på menneskerettigheter i eget land. Den 28. april dro utenriksministeren til Genève for å delta i høringen om menneskerettighetssituasjonen. Det er tre punkter som får oppmerksomhet: barn må få rett til å klage (jf. Sak i januar), bedre rettsikkerhet for voldsutsatte barn og asylbarna må få den omsorgen de har rett på.

 

Årets 1. mai ble et stort folkehav over hele landet. Nok en gang klarte de blå-blå og vekke den norske folkesjela og få folk til å gå i tog for sine rettigheter under årets 1. mai markering. Paroler som ”Nei til midlertidige ansettelser”. ”Hev likelønnen - likelønn nå!”, «Forsvar dagens uførepensjon - ingen kutt», ”Barn er ikke en handelsvare - nei til anbud i barnevernet”, ”Opphev blokaden av Gaza - Boikott Israel!”, ”Sosial dumping skaper A og B lag - Norsk lønn i Norge!”, ”Ja til ansettelser - NEI til vikardirektivet!” og ”Nei til ufrivillig deltid! Ja til faste ansettelser!” er noen eksempler på viktige paroler under årets 1. mai.

Paroler som alle skulle få en viktig agenda i nyhetsbildet i løpet av høsten 2014. Blant annet kampen mot regjeringens forslag om midlertidige ansettelser, kutt i barnetillegget for uføre, som ble delvis reversert av Krf. og Venstre.  

I juni ble norske myndighets manglende ivaretakelse for utenlandske kamptolker satt på dagsorden. Da den afghanske kamptolken Faiz ble sendt ut, til tross for at han har tjenestegjort for Norge med det norske flagg på brystet, eksploderte saken. En sak som viste at nok en gang så legges innvandringsregulerende hensyn til grunn, fremfor det menneskelige aspektet.  

I juli er det bare ett ord: Gazastripen. Da verdenssamfunnet ble vitne til Israels maktdemonstrasjon mot Gazas befolkning. Og verdenssamfunnet ble vitne til grove brudd på folkeretten, da FN bygninger ble bommet. Israelske militær invaderte Gazastripen med formål å ødelegge infrastruktur for rakettbeskytning mot mål i Israel. En blodig krig som førte til store sivile tap, og påførte traumer som ingen kan forestille seg for Gazas befolkning og særlig barn.

 I september er det Emma Watsons tale i FN for #heforshe som står igjen som en viktig hendelse og tale med innhold. Feminisme er troen på at menn og kvinner skal ha akkurat like muligheter og rettigheter. Talen illustrerer viktigheten av å snakke åpent om likestilling. Det kommer ikke av seg selv og må være en del av den offentlige debatten til enhver tid.

Oktober bar sterkt preg av nok et barnedrap i Norge. Monika saken i Bergen er saken som gjorde vondt langt inne i våre hjerter. Først tre år etter at hun ble drept ble en drapsmann pågrepet. Nok en gang ser vi at barnedrap ikke tas på alvor. Nok en gang føler vi på en mors endeløse sorg og fortvilelse.  

I november var det årets viktigste dugnad – Retthjelpsduganden for de lengeværende asylbarna. Familiene har et stort behov for rettshjelp, og sommeren 2014 ble det derfor startet en rettshjelpsdugnad. Gjennom innsamling av midler og advokater som vil jobbe gratis, ønsker vi å gi alle de lengeværende barna mulighet til å få prøve saken sin på nytt, vurdert opp mot det nye regelverket. Denne innsatsen skal sikre at alle barna får samme muligheter til å ivareta sine rettigheter. Målet er en 1. million kroner.

I tillegg så fylte barnekonvensjonen 25 år. En konvensjon som sikrer barn rettigheter. , og det er fortsatt en lang vei å gå før barns rettigheter er reelle. Et paradoks at en må sikre asylbarna rettshjelp til asylbarna og at engasjerte ildsjeler må sørge for at deres rettigheter og muligheter blir ivaretatt.

I desember fikk endelig Malala og Malal Yousaazi fredsprisen. Deres stemmer som utfordrer verdens ledere til å bruke en uke av verdens militærutgift på å gi alle barn skolegang. Stemmene deres som ber oss ta ansvar for å la barn få drømme og stemmene som ber oss sørge for at jentene får lov å utdanne seg. Dette er de viktigste stemmene. De som oppfordrer oss i å ta del i arbeidet med å gi alle barn de samme rettighetene.

Igjen så oppstår det er paradoks. For samtidig som regjeringen hyller fredsvinnerene som kjemper for barns rettigheter, så sendes asylbarn ut i ekspressfart. Årets politiske bombe ble avdekket av Bergens Tidende. Bergens Tidene avslørte at politiske føringer fra Justisdepartementet i tildelingsbrevet av januar 2014 ikke ble Bergens Tidende ble videreformidlet fra Politidirektoratet i disponeringsbrevet som i mars ble sendt Politiets utlendingsenhet. I løpet av årets ti første måneder ble 76 lengeværende asylbarn sendt ut av landet. Det er flere enn årene før.

2014 er året hvor verdenssamfunnet gjentatte ganger var vitne til grove overgrep mot barn og unge. Et år som viser at vi har en lang vei å gå før alle barn i verdens har like muligheter og like rettigheter. Et år hvor kampen for kvinners rett til å bestemme over egen kropp igjen ble dagsaktuell. Politikk er å ville og engasjement er å ville. 

Takk til alle våre flotte gjesteskribenter som har skrevet for oss i 2014. Takk til alle som følger oss og som liker og deler våre innlegg. Vi setter enorm pris på det.

Tusen takk og med ønske om et godt nyttår.

 

Anne & Hanne 

 

Blogglisten hits