Tolkninger i møte med hellige tekster

I mai 2014 stemte Kirkemøtet (det øverste organ i den norske kirke) ned forslag om starte arbeidet med å lage en forbønnsliturgi (fast ordning) for to av samme kjønn som hadde inngått borgelig ekteskap. Kirkemøtet stemte også ned forslaget om å starte prosessen med å lage en liturgi for inngåelse av ekteskap mellom to av samme kjønn i kirken. Det ble mye fokus på dette, og i 2014 opplevde Kirken at 11 000 personer meldte seg ut, mot normalt ca 5000. Mange har valgt å beholde medlemskapet sitt, for å prøve å påvirke innenfra.

Det har blant annet blitt opprettet en gruppe som kaller seg Åpne folkekirke, som vil kjempe for at kirken skal være åpen for alle, uansett kjønn, legning, alder, funksjonsnivå eller etnisk bakgrunn. Høsten 2015 er det valg til nye menighetsråd og bispedømmeråd, og denne saken vil garantert være i fokus.

Men hva er det som gjør at frontene virker så steile, og at mange kirkemedlemmer nå mobiliserer? Hvorfor er denne saken så kontroversiell, og hvorfor blir det rabalder når det for folk fleste handler om mennesker som elsker hverandre og ønsker å leve i et forpliktende samliv?

I 2015 hyller vi mennesker som er ærlige om sitt liv, en homofil eller lesbisk som ”står frem”, møter respekt og gode ord.

Så hvorfor slike harde ord fra de som sier at de tror på kjærlighetens budskap?

Å tolke hellige tekster har alltid vært utfordrende

Mange hevder at de leser og tolker teksten ”slik den står skrevet”. Men, reflekterer de over at teksten er farget av både det samfunnet den ble skrevet ned i og tiden? I tillegg bærer mange tekster også preg av å ha blitt oversatt en rekke ganger, meningen kan være den samme som den opprinnelige, men ordene er preget av oversetteren.

 I flere religioner blir kjærlighet mellom to av samme kjønn avvist. Både jødedommen, kristendommen og islam har sitt utspring fra Midtøsten, hvor fokuset på familien stod sterkt. Ekteskap ble brukt som måter å knytte allianser mellom familier, og som middel for reproduksjon, føre slekten videre.

Midt i dette ættesamfunnet har altså Bibelens tekster til.

Den som leser teksten, bringer også med seg sitt liv, sin virkelighetstolkning i dette møtet.

Det som skiller en religiøs tekst fra en vanlig tekst, er nettopp måten en leser opplever at dette angår livet MITT.

Å tolke hellige skrifter har alltid skapt fronter mellom mennesker som tror at nettopp MIN forståelse av dette er nærmest sannheten.

Å våge å tenke tanken på at noe kanskje ikke er slik som jeg alltid har trodd, kan virke skremmende. For, ryker noe jeg trodde var sant, hva vil da det neste bli?

I tolkningen av tekster, også religiøse, må man våge å stille spørsmål. Historien viser oss at det å åpne opp for nytolkning, ikke nødvendigvis medfører katastrofe.

I 1961 ble Ingrid Bjerkås ordinert til prestetjeneste, som den første kvinne i Norge. Det ble hevdet at det var ”umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med Det nye testamentets grunnholdning og direkte utsagn.” I 1993 ble Rosemarie Köhn utnevnt til den første kvinnelige biskopen i Norge, igjen ble Kirkens undergang spådd. Historien viser derimot at kvinners inntreden i presteyrket har brakt med seg store positive erfaringer. I 2015 fortoner det seg som utenkelig å nekte kvinner adgang til prestetjenesten.

Å våge å lese tekster på nytt, i lys av samtidens møte med de gamle tekstene, viste seg altså å ikke ende i undergang, men snarere har bidratt til en berikelse.

Jeg er en av de prestene som har valgt å være åpen om min positive holdning til likekjønnet ekteskap, og som gjerne deltar i forbønnshandling, og på sikt ekteskapsinngåelse.

Et par bestående av to av samme kjønn har nøyaktig samme ønske og behov for å både bekrefte sin kjærlighet til hverandre i all offentlighet, og motta forbønn som et heterofilt par.

Å møte bibelens tekster på nytt, er ikke farlig. Det som er farlig, er når frykten og fordommene får råde.

En kirke som tar på alvor at den er en folkekirke og ønsker demokrati, kan ikke leve med at enkelte blir utestengt.

For å endre på dagens lover, må medlemmer Den norske kirke bruke stemmeretten sin i høstens valg. Kirkevalget finner sted samme dag som kommunevalget, og det er fullt mulig å spørre valgkandidatene hva de mener. Bruk stemmeretten din! Stem for en inkluderende kjærlighet!

...........


Solfrid Bjørkelid Dyrøy, 40 år, opprinnelig fra Holum, og har i over 20 år jobbet med mennesker i forskjellige aldre og livssituasjoner. Utdannet prest, og driver nå egen samtalepraksis Livets muligheter i Mandal. Gift, mor til en gutt på snart 3, to bonusbarn på 9 og 14. 
 
 

 

 

 

Blogglisten hits