Det nytter

Foto: Lars Rekaa 

For ett år siden stod vi ovenfor følgende situasjon ”Nirol er klassevenninne med min datter og hun sitter i Norge med et endelig avslag. Hun er 9 år og har bodd i Norge i hele sitt liv”. Hva gjør du da?

Dette er en historie som viser at det nytter å engasjerer seg. Det er et eksempel på et godt stykke journalistisk håndverk fra lokalavisen som for ett år siden løftet opp saken om Nirol og hennes tre søsken som stod i fare å bli sendt ut av landet, til tross for at de er født og oppvokst i landet.

Vi hadde lenge tatt til orde for de lengeværende asylbarna og for at det barnefaglige perspektivet bør ligge til grunn i behandlinger i asylsaker som omhandler barn som er født og oppvokst i Norge. Vi hadde talt vårt eget parti midt i mot. Men inntil var barna vi kjempet for en politisk prinsippiell sak. Plutselig fikk et av de lengeværende asylbarna et ansikt, også i Mandal. Ei helt vanlig jente, som justisministren har omtalt som ”lagerbarna”. Hun var 9 år og het Nirol. Hva gjør du da? Skal saken fortsatt være ført med hode og på et overordnet plan, eller tør du engasjere deg med hjerte?
Så vi kastet oss inn i det og leste regelverk og forskrifter. På veien har vi fått blitt kjent med og hjelp fra fantastiske mennesker fra hele landet. Over hele landet, på ulike topper og klipper finner du nemlig engasjerte og hjertevarme mennesker som også kjemper for sine asylbarn, som er en del av deres lokalsamfunn. Aina Heldal Bøe ga oss verdifulle råd for ett år siden. Den 31.12.2014 klarte hun sammen med resten av retthjelpsdugnaden å nå målet om 1. million kroner til de lengeværende asylbarna. Det sikrer alle de lengevæernde asylbarna rettshjelp slik at de kan få prøvd sakene sine på nytt.

Men i Mandal ble alt litt nærmere når ei ni år gammel jente stod på scenen. Under arrangementet i Mandal under bannert til rettshjelpsdugnaden står Nirol og svarer på følgende spørsmål: ”Hva liker du best med å være her i Mandal?”. ”Jeg liker å gå på skolen og leke med mine venner”.
Det var ikke lenger en prinsipielle tilnærming. Nå var det ei jente som bare ønsket å leke med venner og å få gå på skolen her hun kalte hjemme. Det var mange som ble engasjert den dagen.

I desember 2014 ble det fremforhandlet en ny avtale om asylbarna mellom regjeringen og samarbeidspartnerne Venstre og Krf. Avtalen sikrer at det skal legges større vekt på barnets fortid og tilknytning til Norge enn det gjøres i dag. Dette selv som om foreldrene ved ankomst til landet har løyet eller gitt uriktige opplysninger om sin identitet . Det gav håp og det var åpenbart det som skulle til for å sikre Nirol et endelig positivt vedtak.

Saken om Nirol og hennes søsken viser at en kan få til endring, selv om en ikke bor i Oslo-gryta. Det er et eksempel på at alt er mulig hvis du leter etter løsninger og ikke gir opp. Alt er mulig når alle gode krefter slår seg sammen og bruker kunnskap og nettverk. Det er også et eksempel på hvordan folkeengasjement og oppfattelse av rettferdighet bidrar til å endre lov og lovanvendelse. Selv om en bor i lille Mandal. Det nytter å lese forskrifter, lovverk, ta telefoner og etablere nettverk og innhente kompetanse. Det er krevende, men givende. Best av alt er at du oppdager at du ikke er alene. Og sammen utgjør man stor forskjell. Det er en dugnad.Vi må dra lasset sammen.

I går fikk vi beskjeden. De får opphold.
Mange gode mennesker har bidratt til veien hit. Det har vært så godt å se at det finnes engasjement og raushet både i kommunen vår og mange andre steder. Så mange har brukt tid og krefter på å minne politikere og fagfolk om Nirol og de mange andre barna som trenger vår stemme. I dag må vi bare takke!
Vi må først og fremst takke Nirol og familien som så raust har slippe oss til og inn i livene sine. Det har vært en utrolig reise.

Nå får Nirol en trygg hverdag. Som hun sa under rettshjelpsdugnaden ”Jeg liker best å gå på skole og leke med venner”. Det skal hun få fortsett med!

Foto: Nils Bernt Rinde, Lindesnes Avis 

Blogglisten hits