Juristene har et problem

"Domstolenes kvalitet er blitt dårligere fordi det er blitt flere kvinnelige dommere." "Norge er på bunn hva gjelder kvinnelige partnere i forretningsadvokatbransjen." Høstens oppslag i Dagens Næringsliv dårlig nytt for ambisiøse kvinnelige jusstudenter. 

Vår påstand er likevel at det er juriststanden som har det største problemet. Dyktig kvinner klarer seg uansett. Men med slike oppslag som dette vil juristmiljøene tape konkurransen om de beste hodene. Og den konkurransen hardner til.

Realfagene og typiske ingeniørstudenter har i mange år jobbet systematisk med å rekruttere kvinner.  Stadig flere jenter søker disse fagene. Forsvaret er ambisiøse når det gjelder rekruttering av kvinner. På grunn av «operative behov og behov for økt kompetansetilfang» , som det står i Forsvarets årsrapport, samt verdier som rettferdighet, etikk, legitimitet og legalitet, har Forsvaret høye ambisjoner om økt likestilling. De vil ha de beste, og da må de lete etter kandidater blant begge kjønn, samt ha en organisasjon som sikrer likestilling i praksis. 

Både ingeniørfagene og Forsvaret har et stykke igjen. Juristene ligger godt an og har langt bedre muligheter til å oppnå slik likestilling. Over 60 prosent av jusstudentene er jenter. Det er nemlig jenter som har jobber hardest og er flinkest, om man skal bedømme etter karakternivå. Fortsetter det slik blir utfordringen til Juridisk fakultet i Oslo og Bergen å rekruttere inn nok gutter. Juristenes utfordring ligger i arbeidslivet. DN sine oppslag sier dette: kvinner jobber for lite, derfor kan de ikke bli partnere hos forretningsadvokater. Om de klarer å bli dommer, er de kvotert inn. Ergo: kvinner er later og dummere enn menn. 

Det mest alvorlig er uten tvil generaliseringen som høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy og de som deltok i debatten om kvinnelige advokatpartnere utviser, uten blygsel. Jurister, som utmekret godt kjenner til den blinde Fru Justitia, burde være oppfostret til å vurdere mennesker individuelt, ikke ut fra kjønn, rase, religion legning osv. 

Dernest skulle en kunne forvente at folk med så pass lang universitetsutdanning evner å fatte at individer lever i samfunnsstrukturer som former dem. Når pappakvoten kuttes i, går bruken av pappapermisjon ned. Når regjeringen avvikler mål om 40% kvinneandel i filmbransjen går andelen kvinner i norsk film ned, og slik kunne vi fortsatt. 

Høstens debatt viser også et utdatert syn på hva likestilling handler om. Mangfold og likestilling i bedrifter lønner seg. Ikke bare for den enkelte, for samfunnet i sin helhet, men for bedriftene på bunnlinja. Bedrifter med mangfold og likestilling er mer konkurransedyktig, de innoverer best, er mest attraktive for de beste hodene, og de har den mest solide bunnlinja. Likestilling er ikke bare det rette, anstendige, å gjøre, men det lønner seg. Det bør juriststanden snarest ta til seg.

Av Anette Trettebergstuen, likestillingspolitisk talsperson Ap og Marianne Aasen, forskningspolitisk talsperson Ap

Foto: Arbeiderpartiet (Anette Trettebergstuen)

Foto: Arbeiderpartiet (Marianne Aasen)

Blogglisten hits