Du vil klare deg!

Jeg vet det. Du gruer deg til jul. Ikke bare kjenner du det dypt inne i deg, men du har lest det i hver eneste kronikk, hørt det på hver eneste TVkanal. Det er så flaut og vondt!

Din jul er ikke som på de idylliske postkortene, ikke som i magasinene, ikke som i filmene. Din jul er en uendelig følelse av ensomhet. Det er ingen andre tidspunkt på året du føler deg så alene. Det er som du er en isolert øy som drifter avgårde fra resten av verden. På denne tiden stenges alle broer, alle lukker dørene og bak de nydelig pyntede husene strømmer latter og glede ut. Og du drømmer om hvordan det er og i drømmene dine blir det enda bedre, mer intens og enda mer uoppnåelig. Det er ingen tid på året du føler deg mer annerledes. Og det er ingen annen årstid det handler mer om å holde ut, holde skjult, holde maska. Så du smiler mer enn noensinne. Du kniper øyene sammen og myser mot juletreet fordi da flyter lysene sammen og gjør juletreet så vakkert at det ser ut som det er pyntet med diamanter. Du holder ekstra fast i hvert eneste øyeblikk. Jeg vet. Du kan overleve på dem når alt går til helvete.

Jeg vet at du har fått med deg alle de kronikkene, leserinnleggene og reportasjene i radio og TV om sånne familier som din. Du har forstått det er synd på deg og at mange voksne har dårlig samvittighet fordi barn ikke burde feire jul slik du feirer jul. Du har lest om senskadene du kan få. Du har lest om de dype sporene din jul vil sette i deg. Det er nesten som de ikke levner deg en sjanse. Du er merket av skammen, av rusen, av elendighet. De elendiges barn.

I utallige innslag har vi voksne fortalt barn som lever med rus om deres elendighet. Det er alt det og litt til. Det er dypt urettferdig at rusmisbruk rammer barn. Det er så vondt og smertefullt. Det er den ultimate kræsjen mellom et barns optimistiske forventing, håp og tro og voksnes totale kollaps og knefall for alkohol.

Vi må våge å fokusere mer på ressursene i et barn. Den iboende styrken i barnet vil bære det gjennom de mørkeste og vanskeligste livssituasjoner. Det er vår jobb å lyse på det, løfte det frem og derved gi håp. Vi kan ikke sette alle barn som opplever rus og påkjenninger i samme bås. Til det er hvert barn for ulikt. Det er viktig å huske at selv om vi så inderlig skulle ønske det ikke skjedde, så vokser mange tusen barn opp med vold og rus hjemme. Mange, mange av dem vil aldri avsløre sin hemmelighet, veldig få vil få hjelp fra barnevernet og enda færre vil bli flyttet ut av hjemmet. De aller fleste vil leve med sin hemmelighet. Vi forsterker opplevelsen av skam og tabu gjennom å fortelle dem hvor forferdelig deres jul er. Vi må mer enn noensinne formidle håp og tro på barnet.

Vi kan anerkjenne deres smerte og sorg, vi kan forsøke enda hardere å se dem og hjelpe dem, vi kan håpe og tro at det blir lettere for dem å si ifra gjennom å møte barn med vennlighet og respekt. Men fortsatt vil mange tusen barn lever med hemmeligheten sin bak et vakkert og tappert smil.

Så  i dag vil jeg skrive til dere barn.

Ingen vet bedre enn dere at det ikke finnes et eneste trylleformular i verden som knipser bort rusen. Den som legger seg som en klam hånd over huset. Jeg vet du innerst inne vet, selv om du drømmer, at det ikke blir bedre. Jeg vet du resignerer når du gjenkjenner kroppsspråket, blikket og stemmen som forteller at noen har sørget for at alkoholen er gjest i år også. Og der, når du sitter med ryggen inntil veggen, fylt av skuffelse og maktesløshet, vil jeg så gjerne hviske deg mitt viktigste budskap.

Du vil overleve, du vil reise deg, du vil bli fri.

Hør ikke på alle stemmene som forteller deg hvem du er. Hør ikke på dem som forteller deg at du er ødelagt. Hør ikke på dem som forteller at du aldri kan bli noe. Hør ikke på de som gjør deg til et offer som aldri kan reise seg.

Du kan det.

 Inne i deg bor det en styrke, en du ikke kjenner omfanget av. Den vil bære deg gjennom smerten og skuffelsen og gråten. Den vil våke over deg alle de søvnløse nettene, alle nettene i sorg og uro. Den vil reise deg til å bli den flotteste versjonen av deg selv. Du må bare holde fast. Holde fast i at du en dag vil bli fri. En dag vil du lære å tåle smerten inne i deg og leve med den. Den vil alltid være en del av deg. Men du vil klare deg.

Lille, fine, vakre venn, du vil klare deg! Finn det gode i livet ditt, let etter godhet, oppsøk kjærlighet, våg å tro på deg selv. Det er ikke din feil at dine foreldre ikke mestrer livet. Det er din byrde, men ikke din skyld

En dag er du fri. Fri til å bli den du vil være. Det finnes en verden av gode mennesker her ute og vi skal hjelpe deg!

Anne & Hanne



Blogglisten hits