På søndag – eller ikke på søndag? Det er det som er spørsmålet.

Mang en søndag har jeg vandret gjennom sentrumsgater og tenkt på hvordan det vil se ut dersom regjeringens forslag om allmenn søndagsåpne butikker blir en realitet. Blir det tomme sentrumsgater? Langt mellom folk i parker og på turstier? Vil det bety kroken på døra for både butikker og kafeer? Vil vi få de såkalte "spøkelsesgatene" i byene, til fordel for store kjøpesentre i utkanten?

Det er et yrende liv i de store byene også på en søndag, men alt går liksom i litt mer "slow motion". Det er ingen som haster av garde for å rekke butikken, for den er stengt. Parker, fortauskafeer og tur-stier er fylt opp av glade mennesker som tar en dag fri. Latter i parken, grill lukt og ballspill, en dag i fred og ro uten kjas og mas.

Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i uttrykket "søndagsfølelsen", men jeg elsker søndagsfølelsen! En annerledes dag der jeg får en følelse av fred og ro. Den er ikke lik noen av de andre dagene i uken, den er helt unik og en dag som har en ekstra verdi for meg. En dag for de lange samtalene, de lange turene og de gode bøkene. Jeg vil være så freidig og hevde at den er verdifull for veldig mange av oss. En dag vi bruker til noe annet enn arbeid – en felles fridag for de fleste av oss.

Så hvorfor vil regjeringen fjerne søndagen som en annerledes dag og ta fra oss følelsen av frihet? Det er et stort flertall som ikke vil ha frislipp av søndagsåpne butikker. Likevel vil regjeringen åpne for det. Utredninger viser at 290.000 nye søndagsarbeidere må trå til om de trumfer igjennom viljen sin. Regjeringen ønsker å gi forbrukerne og butikkene frihet til å velge, sier de. Jeg vil gjerne ha frihet til å la vær!

Vi vet godt at det er kjøpesentereierne og franchisegivere som får den reelle friheten og makten til å avgjøre spørsmålet om når du og jeg skal gå i butikken. Hverken butikkene selv eller de ansatte får ta del i den. Regjeringens frihet gjelder tydeligvis ikke for de mange. Den gjelder for de få, de store, de med kommersielle muskler.

Så hvem er de disse folka som ønsker søndagsåpne butikker? Finnes de egentlig der ute? Vel ja – det finnes noen. Thons kjøpesenterkjeder og Reitans dagligvarekjede ønsker det, eller i alle fall Thon og Reitan selv. De vil tjene på forslaget om søndagsåpne butikker. Det er nemlig ikke de som vil få søvnløse netter ved at kostnadene vil øke og netto omsetning går ned. Det er heller ikke de som må gi opp familiebedriften sin eller bli tvunget til å jobbe på søndager. 

Thon og Reitan driver ikke butikker selv. Nei da – de sitter der på toppen og håver inn store summer fra kjøpmennene som inntar deres butikklokaler, deres merkevarer og må forholde seg til deres regler og åpningstider. Så "friheten" regjeringen snakker så rørende om, gjelder ikke oss, ikke kjøpmennene, den gjelder eiendomsbaronene og kolonialgrossistene.

Den 9. januar i år ble det avholdt pressekonferanse. Arbeidsminister Eriksson, næringsminister Mæland og kulturminister Widvey var enige om at landets butikker nå skulle få "friheten" til å holde åpent alle søndager unntatt 12 røde dager i året. "Det er ikke regelverket, men tilbud og etterspørsel som best regulerer butikkenes åpningstider" uttalte Widvey. Forslaget sendes ut på høring veldig snart, var meldingen fra ministeren.

I dag er det fredag 27. mars, og så kom da forslaget om søndagsåpne butikker ut på høring. Jeg merker meg at hva som er veldig snart for denne regjeringen er relativt, nær tre måneder gikk det altså. Men jeg vil ikke si endelig. Det er jo ikke slik at jeg har presset på for at dette forslaget skulle komme ut på høring. Snarere tvert imot. For min del, og mange andres del kunne de gjerne ha skrota hele forslaget. I mine villeste øyeblikk håpet jeg at regjeringen skulle lytte til partene i arbeidslivet og til det brede lag av folket. Men det var bare en flyktig dagdrøm jeg ikke trodde noe særlig på. De har jo vist gang på gang at å lytte ikke er deres sterkeste egenskap.

Men jeg antar det ligger en tanke bak det faktum at forslaget har drøyd. Jeg mistenker at det er etstrategisk valg av regjeringen for å unngå at dette skal bli en sak ved høstens valg. Det er nok ikke en vinnersak, såpass har de da skjønt. Lurt av dem det. La nyvalgte kommunestyrer og fylkesting komme på plass før saken behandles i Stortinget. Men skulle det bli sånn at saken forlikes med Venstre gjennom at spørsmålet om søndagsåpent eller ei besluttes av kommunestyrene, er det jo maktpåliggende å velge inn representanter fra partier som er opptatt av søndagsfri. Kan det være regjeringen vil unngå at folk blir gjort oppmerksomme på det?

Får regjeringen det som de vil mister vi søndagen, og med den søndagsfølelsen. Og det skjer i en tid der vi kanskje mer enn noen sinne trenger en felles dag som vi kan bruke til noe annet enn arbeid. En dag vi kan bruke til familie og venner, til kulturliv og friluftsliv, til frivilligheten og kirken – ja til søndagsmiddag.  Søndagen som en annerledes dag har en viktig verdi for de aller fleste av oss. Blir den først borte, får vi den aldri tilbake. Blir det o’hellige søndag – daler ned i skjul?

 

Foto: HKinfo.no

Trine Lise Sundnes, Forbundsleder i Handel og Kontor

tls@handelogkontor.no

Blogglisten hits