Feilslått mobbepolitikk – ny kurs helt nødvendig.

I disse dager er de fleste enige om at den mobbepolitikken som til nå er ført er feilslått. I dag stakes det ut en ny kurs med Djupedals-utvalget i spissen. For at vi skal lykkes i å få ned mobbetallene mener jeg det er helt nødvendig at vi får på plass et nasjonalt ressurssenter for å koordinere dette arbeidet. I stedet for å pålegge barneombudet flere oppgaver, slik Djupedals-utvalget vil, mener jeg dette er en mer riktig vei å gå. Et slikt senter må inneha mange funksjoner også de utvalget mener barneombudet bør få. Det skal være en kontroll og klageinstans ved dette senteret, denne klageinstansen skal ha mandat til å anmelde skoler og kommuner som ikke retter seg etter loven og de pålegg de får. I tillegg må de kunne gi dagbøter til de som ikke følger de pålegg de får.

Dette senteret bør ha en grønn telefonlinje for foreldre, foresatte, lærere, fritids og idrettsledere og andre som trenger det. Her skal det gis råd og veiledning i mobbesaker. Senteret skal koordinere alt arbeid rundt mobbing og samarbeide med andre aktører på feltet som Læringssenteret i Stavanger, Barneombudet, UNICEF, Snakk om mobbing, Odinstiftelsen med flere.

Ved dette senteret skal det jobbes forebyggende mot barnehage, skole og næringsliv. Her skal man basere seg på forskning og erfaring. Her skal det lages kurs og konferanser og utarbeides fagmateriell. Her kan man få bestilt kurs tilpasset foreldre, elever, ansatte i skole og kommune og ansatte i det øvrige hjelpeapparat.

Når mobbing skjer skal man fra dette senteret ha ambulerende team som kan rykke ut og bistå i alvorlige mobbesaker. I tillegg må senteret ha egne team som rykker ut ved melding om lærermobbing. I Sverige har man egne team som rykker ut når lærermobbing meldes, slike team bør vi også ha i Norge. I Sverige betyr det at ikke rektor eller kollegaer får ta i disse sakene og dermed unngår man også habilitetsproblemer.  Fra dette senteret kan man koordinere fag og personell og gi gode evidensbaserte råd til alle som måtte trenge det.

Hver kommune bør ha eget mobbe og foreldreombud og tverrfaglige team som jobber mot mobbing, disse bør linkes opp til dette senteret for å få en større oversikt over antimobbearbeidet over hele landet. Herfra kan man følge opp barnevern, politi, sykehus, kommunal helsetjeneste og erfaringskonsulenter.

Når senskader oppstår skal man kunne henvende seg her for å få gode faglige råd om psykiatri, rus og juss. Her bør man ha en egen juridisk avdeling som bistår når man tar sine saker til retten. Det må også være slik at man får fri rettshjelp i disse sakene så vi kan få frem både lovbruddene og skadeomfanget av mobbing og på denne måten plassere ansvaret der det hører hjemme.

Ved senteret må man evaluere og si noe om hvilke løsninger og metoder som fungerer og gi informasjon om dette til beslutningstakere, offentligheten og til media. Et slikt senter vil kunne bidra til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt på en helt annen og bedre måte enn i dag.

 

I tillegg til et slikt senter er det mange andre tiltak som må iverksettes for å få ned mobbetallene. Mobbekompetansen må økes betydelig både i skolen, kommunen, og i hjelpeapparatet for øvrig. Regler og rutiner må være like på alle skoler og nulltoleranse må tolkes likt så vi unngår A og B skoler slik vi har i dag. Dette må styres fra statlig hold.

Vi må også gjøre noe med barns helsetjenester i skolen, dette tilbudet er langt dårligere enn de voksne har på sin arbeidsplass. Barn har verken verneombud, bedriftshelsetjeneste eller mulighet til å sykemelde seg når mobbingen blir for ille, de har knapt nok et helsesøstertilbud. Siden barns hjerne er under utvikling vil de ta større skade av mobbing enn det voksne gjør og da må man ha et tilbud deretter. Barn trenger å kunne komme til helsesøster, lege og eller psykolog så fort som mulig slik at man kan unngå senskader. Barn må få anledning til å sykemelde seg på lik linje med voksne i slike saker.

Et annet viktig punkt vi må ta tak i og se mer på er lærermobbing. Dette er den verste formen for mobbing av alle. I 2013 meldte 35000 barn om lærermobbing, jeg savner dette i Djupedals-rapporten for dette er et stort problem for mange. Her bør opplæringsloven bli klarere på lærerens ansvar og man må kunne stille lærere til personlig ansvar på en bedre måte enn i dag og det må reguleres bedre via opplæringsloven og straffeloven.

Skal vi få ned mobbetallene må vi ha mange tanker i hodet på en gang og en rekke tiltak på iverksettes samtidig. Opplæringsloven må skjerpes slik at barns rettssikkerhet blir bedre enn i dag. Det største problemet akkurat nå er at mobbing som meldes ikke blir etterforsket og stanset, og dette tror jeg i hovedsak handler om manglende kompetanse. Derfor er det viktig at de ansatte i skolen øver på caser fra virkeligheten slik brannfolk, politi og sykepleiere gjør, for da vet de hva som skal gjøres når mobbing meldes og de stanser det før det får utviklet seg til å bli farlig for de involverte. Forskning viser at de som får lov å mobbe får de samme senskader som de som utsettes for mobbing. Derfor blir det ekstra viktig for oss alle og ta tak i problematikken og stoppe mobbing øyeblikkelig. Mobbing er barns problem og de voksnes ansvar.

Mye har skjedd på dette feltet siden vi først ble kjent med problematikken i 2003. Jeg har stor tro på at vi skal klare å skape et mobbefritt samfunn, men det tar litt tid før vi er der enda. Vi må alltid være på vakt for mobbing vil alltid oppstå. Hadde jeg ikke trodd det hadde nyttet hadde jeg aldri fortsatt dette arbeidet. Jeg ser lyst på fremtiden og har troen på en bedre fremtid for oss alle med en ny og forbedret mobbepolitikk.

 

Med kjærlighet Ann Kristin

................................................................................................

Ann Kristin Liland er mamma til Robert Liland som var den andre i Norge som fikk tilkjent erstatning for å ha blitt mobbet.  Robert ble mobbet da han gikk på en ungdomsskole i Søgne kommune og familien saksøkte kommunen da de mente at skolen ikke hadde gjort nok for å stoppe mobbingen. Retten gav dem rett.

Liland  er utdannet sosionom med en master i offentlig politikk og ledelse.

I dag driver hun firmaet Sosialraadgiveren hvor hun holder foredrag om mobbing, gir råd og veiledning om tema.

Hun er forfatter av boka "Alle mot en" der hun forteller familiens  historie i del en og del to er en selvhjelpsbok for foreldre så de kan håndtere sine mobbesaker.

Hun er også styremedlem av Odinstiftelsen.

Blogglisten hits