Kvinne og ordfører

Aasa Helgesen er kjent som den første kvinnelege ordføreren i Norge. I tillegg til å være jordmor på Utsira, var hun også ordfører i den nye kommunen i 1926 til 1928.

Aasa vokste opp på husmannsplassen Røisnesdal i Bjelland. Det var i en annen tid, det var nærmest en annen verden. Etter å ha jobbet som hushjelp en periode, gikk bonden hun arbeidet hos og lensmannen sammen om å garantere for et lån på 300 kroner – slik at Aasa kunne dra til Kristiania for å gå på jordmorskolen. Etter jordmorskolen endte hun opp som jordmor på Utsira. Der møtte hun Sivert Helgesen, og de ble gift.

Den gang, som nå, var det noen som var opptatt av kommunereformer – og Utsira ble skilt ut fra Torvastad, og ble en egen kommune. Det ble valgt et midlertidig kommunestyre, som skulle styre frem til man kunne holde er ordentlig valg. Den første ordføreren på Utsira, var Sivert Helgesen – Aasa sin mann.

Det første valget ble holdt i 1925, og til det nye kommunestyret på Utsira ble det valgt inn 11 kvinner – og en mann. Aasa ble ordfører. Valgresultatet ble, for å si det forsiktig, lagt merke til langt utenfor Utsira. Sivert Helgesen som hadde fungert som ordfører i en overgangsfase, leverte ordførerklubben til sin kone, Aasa, og Utsira hadde som første kommune valgt en kvinnelig ordfører.

Det manglet ikke på dystre spådommer, kvinner med politisk makt var ikke hverdagskost. Det kan derfor være på sin plass å vise til hva Haugesund Avis skrev i juli 1926;

“Arbeidet i herredsstyret går ganske bra. Der har ikkje vært synderlige uoverensstemmelser og absulut ingen rivninger. Kommunens økonomi er god. Det er ikkje stiftet et eneste øre i gjeld. Budsjettet vil sikkert holde og muligens gi et lite overskudd, skjønt skatteprosenten blir mindre enn i fjor.”

Halden feirer 350 års jubileum i år, men har enda ikke valgt en kvinnelig ordfører. Torhild Johnsen fra KrF var riktignok ordfører i Halden i to år, hun var opprinnelig varaordfører – men da høyremannen Carsten Dybvik ble valgt inn på Stortinget rykket hun opp som ordfører for en toårsperiode.

Politikken i Halden har de siste årene vært preget av harde fronter, og vår lokalavis rapporterer jevnlig om både ”uoverenstemmelser og rivninger”, kommunen vår står på Robeklisten, kassakreditten vokser – og budsjettbalansen er skjør.

De blå advarer mot ”den røde fare”, og hevder at om det nye laget til Halden Arbeiderparti kommer til makten ved høstens kommunevalg – vil alt bli så mye verre. Samtidig får vi spørsmål fra journalister, om vår inntreden på den lokalpolitiske arena vil bety mer medmenneskelighet i det lokalpolitiske ordskiftet.

Jeg står med beina godt plantet i den sosialdemokratiske tradisjonen, og verdier som frihet, rettferdighet og fellesskap er noe jeg har med meg fra 15 år som hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, før det var jeg plasstillitsvalgt i 5 år. Fellesskapsløsningene, trangen til å stå opp for de svake i samfunnet, tanken om likeverd og visjonen om at alle skal med – er vel noe som i større grad har preget sosialdemokratiet – enn høyresiden i norsk politikk.

Om det regnes som mer medmenneskelighet, ja da blir det mer av dette om vi vinner valget til høsten.

Det er flere saker som skiller oss i Arbeiderpartiet, og høyresiden. Vinner vi valget i Halden høsten 2015;

-       Blir det ikke søndagsåpne butikker.

-       Blir det ikke noe frislipp av midlertidige ansettelser.

-       Vil vi ta vår del av ansvaret for å ta imot flyktninger fra Syria.

-       Vil vi jobbe for brede konsensusbaserte reformer, for å klargjøre Halden for å møte fremtiden.

-       Vil vi jobbe for å innføre velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering.

-       Gjeninnføre trepartssamarbeidet.

-       Satse på skole, boligbygging og næringsutvikling.

Vi tror på fellesskapsløsningene, vi tror det er mulig å finne gode løsninger gjennom et offentlig ordskifte hvor ulike meninger brynes mot hverandre. Vi tror det offentlige har en rolle å spille, både innenfor boligbygging og næringsutvikling – i motsetning til høyresiden som synes å ville overlate det meste til markedskreftene.

Vi ønsker at kommunen skal være en god arbeidsgiver, og aktivt fremme likestilling og likeverd uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn, seksuell orientering, religion, livssyn eller funksjonsnivå. For oss er det viktig å etablere en heltidskultur, og vi vil sørge for at Halden går foran i kampen mot sosial dumping, svart arbeid og arbeidslivskriminalitet.

For oss er det en selvfølge at kommunen går foran med et godt eksempel og tar inn flere lærlinger i sine virksomheter. Vi vil også sørge for at stilles krav om at bedrifter som utfører oppdrag for kommunen skal være godkjente som lærebedrift og ha læreplasser.

Som Haldens neste ordfører vil jeg gjøre det jeg kan, for at mine barn og etter hvert barnebarn skal arve et enda bedre lokalsamfunn – enn hva våre foreldre overlot oss.

For midt i alle lokaliseringsdebatter, veistubber, gatelys og diskusjoner om formaliteter – så er det jo dette det handler om. Hvilket lokalsamfunn vil vi etterlate våre barn, og hvordan skal vi ta vare på gamle som har bygget dansegulvet hvor vi i dag lever våre liv?

Godt valg.

Kirsti Rørmyr

Ordførerkandidat

Halden Arbeiderparti
 

Kilder: Aasa Helgesen, i Norsk Biografisk Leksikon

 

Blogglisten hits