Barnetoget

Jeg jobba litt med motivasjonen i dag.

I Mandal starter barnetoget kl 09.15 og på det tidspunktet var det 7 grader og det regnet på tvers. Ungene var kalde og våte allerede før de første 50 m var passert. Det var mange kalde slitne barn som måtte varmes og trøstes.

Så jeg jobba litt med motivasjonen. Jeg forklarte barna at barnetoget er den fineste tradisjonen vi har i Norge og dessuten er den helt vår. At vi markerer Grunnloven og Norges selvstendighet med barnestemmer forteller alle oss voksne at barna er fremtiden. Det forteller oss at frihet må sees i langsiktig perspektiv og at de valg vi tar i dag vil prege neste generasjons fremtid. Jeg synes jeg holdt en fin-fin liten tale i bilen der, mens regnet trommet på ruta.

Barnetoget er en lang tradisjon. I 1906 innstiftet kong Haakon tradisjonen med å hilse barnetoget fra slottsbalkongen. Det er det som skjedde før 1906 jeg la merke til og som gjorde det langt mer motiverende å slutte opp om barnetoget.

Allerede året etter at grunnloven ble vedtatt markerte man 17.mai i Trondheim. I årene som fulgte og helt frem til 1844 ble det ansett som revolusjonert og som en provokativ handling mot Sverige å feire 17.mai. Nå blir sånne jenter som Villrosene nysgjerrige og langt mer inspirert. Du må ha hatt en bevisst og klar formening om feiringen om du trosset Sverige og markerte grunnlovsdagen. Sånt kan mi lige. I 1928 ble det rent for mye for den godeste Kong Carl Johan og han la ned forbud om å feire dagen. Sånn forble det frem til han døde og Kong Oscar 1 overtok. Han inntok en ny holdning og valgte heller å hilse feiringen velkommen.

Først i 1869 fant skolebestyrer Qvam ut at et barnetog ville være en verdig 17.mai feiring og sammen med Bjørnstjerne Bjørnson argumenterte de seg frem til Oslos første barnetog. Det besto av gutter. For sånn var det. Jentene var tydeligvis ikke høytidelige nok. Sånt vekker engasjementet i en likestillingsforkjemper. Det skulle gå 19 år før jentene fikk delta i barnetoget opp foran slottet. 19 år!

Det er jammen meg ikke bare grunnloven vi feirer 17.mai. Vi feirer at i 1889 fikk jentene innpass i barnetoget.

For barnetoget er kanskje den mektigste demonstrasjonen av barns plass i vårt samfunn. De er vår fremtids stemme som forteller for hvem vi kjempet vår frihet og som minner oss om at de valg vi tar, politisk og økonomisk, de får konsekvenser for generasjonen av barn i barnetoget. Vår frihet og velstand kommer ikke helt tilfeldig. Barnetoget viser oss også vårt mangfoldige samfunn, med flere nasjoner representert, barn med flerkulturell og mangfoldig bakgrunn, forankret i flere tradisjoner og kulturer. Friheten vi kjemper for må derfor ikke bare kjempes her hjemme og beskyttes innen for landets grenser. Vi er del av en stor verden, en verden med store humanitære katastrofer, millioner av mennesker flykter fra land uten frihet og velstand. Vårt lille hjørne av verden må ta ansvar for andres frihet og trygghet hvis vår egen trygghet skal sikres. Om våre barns fremtid skal sikres, avhenger det av at vi klarer å være del av det store felleskapet, ta det ansvaret som kreves og bidra til fred der det trengs.

Barnetoget handler altså om frihet, om symboler, felleskap, likestilling, mangfold og felleskap.

I Norge feirer vi ikke med militære demonstrasjoner for å vise vår styrke, vi vet at vår styrke ligger i verdiene vi gir våre barn.

Så da er det bare å bære arven videre.

Anne & Hanne

Foto: Anne Grønsund


Blogglisten hits