På halv åtte...

Det er dager da jeg tenker at hybelkaninene organiserer seg og planlegger bakholdsangrep og det er dager da jeg har dårlig samvittighet for at vi har «stjålet» sanden i min sønns barnehage og fordelt den i ganga. De kunne hatt så mye bedre bruk for den i sandkassa, sukker jeg. Jeg vinner ingen pris for «årets husmor» Men ungene mine har vært utsatt for så pass mange allergener at de sannsynligvis aldri får allergi. Jeg trøster meg med det. Jeg mener å ha lest at det finnes forskning som gir meg rett i det.

Når jeg er hos frisøren blar jeg fraværende igjennom magasinene som ligger lett tilgjengelig. De pleier å minne meg på hvordan jeg kan og bør se ut nå med sommeren i vente. Hvordan jeg kommer i god form og ser fast og fin ut i fisken, hvordan jeg bør spise for både være lykkelig og sunn. I tillegg kan man få gode råd om hvordan hjemmet bør innredes, smarte løsninger for en god pris og ikke minst de riktige detaljene. Det ser så bra ut! Virkelig. Det eneste positive med det er at årets farge er oransje. Det var 2015 jeg siktet mot da jeg la oransje fliser på badet i 2006, skjønner dere. I år kommer de helt til sin rett.

Jeg bryr meg ikke nevneverdig om disse magasinene, men jeg tenker kanskje inni meg at jeg kanskje kunne ha lest mer oppbyggelig lektyre.

Foto: Anne Grønsund

Jeg får ofte kommentarer på at jeg legger ut bilder av de mange fotturene jeg tar med ungene på i nærmiljøet. Noen er litt sånn småbitre og det ligger tykt utenpå at de egentlig synes det er både prektig og småkvalmt at jeg deler disse bildene. Det kan så være.  Skrytebilder, liksom. Jo, jeg tar ungene mine med på tur så ofte jeg kan og hvertfall hver eneste uke. Ungene er blide på bilde og de beseirer topper og skåler i kakao. Og det er herlig. Det er fantastiske pusterom i en hektisk hverdag for både meg og ungene. Sannheten er også at ungene glemmer å krangle når de er på tur i skogen. Det anser jeg som et pluss.  Men jeg vinner ikke prisen for «årets mor» selv for slike turer. Da minstemann hadde besøksdag på skolen her om dagen, satt jeg i møte i Oslo. Men da fikk far prøve seg og vet du, han hadde en strålende dag likevel. Men jeg stod ikke sammen med de andre mammaene og knipset i vill fryd. Eller da dattera mi sang alene på skolen foran alle elevene, da var jeg et helt annet sted og stod ikke klar hjemme og ventet med fanfare og nybakt kake for å feire bragden. Jeg har utallige øyeblikk jeg har måtte overlate til far eller bestemor. Det er meg som glemmer når det er ha-med dag i barnehagen og du ser aldri meg rekke opp hånda som frivillig kakebaker. Jeg har et mål om å fikse det en dag. Det er viktig med mål.

Det er morgener hvor barna må opp en halvtime før og stressnivået er påtagelig fordi jeg skal rekke flyet til Oslo. Jeg rekker verken å ta inn eller sette ut av vaskemaskinene da og kjøkkenet ser ut som et katastrofeområde, bikkja legger seg med labbene over hode og leker usynlig og vi er utrolig glad om alle kommer seg ut av døra med alle klærne på retta. Noen ganger gjør vi ikke det. Men overbærende barnehagelærere overser sånt høflig.

Foto: Anne Grønsund

Jeg elsker å lage kaker når det er helg og jeg har tid. Da publiserer jeg skrytebilder. Uhemmet. Fordi jeg kan. Og jeg elsker kaker. Derfor når jeg aldri heller ikke i år sommerkroppidealet. Men kakene er gode og ser lekre utJ Jeg ser mindre lekker ut, men det er helt greit.

 

 

 

 

Men tilbake til turengasjementet mitt. Altså  jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å slippe alt jeg har i hendene å dra på tur. Oppdage nye steder, nyte utsikten, la sola varme deg, tenne bål, lage middag ute, bare være. Helt perfekt ,bare være ute. Nei, det er ikke et tiltak. Det er et valg.

Foto: Anne Grønsund/ Villroser

Men når du ser på bildene mine av glade barn på toppen av en varde, med en frosk i hånda eller i en deilig solnedgang så skal du huske på det at hvis du er fem timer ute så ble det ikke fem timer hjemme til klesvask, legge sammen tøy eller støvsuging.  Huset ser fortsatt ut som et katastrofeområde når jeg har vært på tur.


Men vet, du? Det gjør ingenting.

Det er et valg. Mitt valg er, i en hektisk hverdag med mange kryssende interesser og noen ganger tøffe stormer, å gå på tur. Derfor står jeg opp tidlig lørdags morgen, nyter kaffen min sammen med kartet og planlegger en tur. Jeg stiger over den enorme haugen med ubrettet tøy, jeg koster gulvet i gangen for den verste sanden , finner frem primus og turting og pakker sekken.

Foto: Anne Grønsund

Jeg vet at en hel dag ute er verdt det.

Ingen er perfekte. De fleste av oss strever med stort eller smått. Vi kan være litt på halv åtte de fleste av oss. Det er normalt, tenker jeg. Livet hadde vært bedre om vi aksepterte det.

 Vi gjør valg hele tiden. Sørg for at du trives med dine valg.

Foto: Anne Grønsund & Hanne M. Nøding

Etter Irene`s Meir trening i vakre Mandal.

Anne & Hanne

Blogglisten hits