Kampen om Erlandsens Conditori

Foto:NRK

Foto:NRK

”Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves”. Dette er et ordtak som passer usedvanlig godt til historien om BPA. Det har vært en tålmodighetsøvelse og en sak jeg har brent for i årevis.

Derfor var dette en av de første tingene som H/FrP-regjeringen leverte på og vi har nå vedtatt en lov som gir en rett til BPA for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse innen praktisk bistand og opplæring, støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Ideene bak BPA kommer opprinnelig fra Independent Living- bevegelsen i USA på 60-tallet. Fysisk funksjonshemmede studenter mente de visste best om egen situasjon, og ønsket mer avhengighet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet. Dette har ikke forandret seg de siste femti årene, og er altså like aktuelt.

Siden H/Frp-Regjeringen har som visjon – et samfunn der alle kan delta – var en rettighetsfesting av BPA helt naturlig for oss å prioritere høyt. BPA er viktig fordi den bidrar til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal kunne nå målene i sine liv.

Enkelte kommuner har vært positive til BPA i mange år, andre igjen, vet knapt hva dette innebærer. Det har vært mitt inderlige ønske og håp at dette nå blir så bra som jeg har drømt om. Dessverre ser det fortsatt ut til at enkelte kommuner ikke ønsker eller vil ta opp i seg hvilket fantastisk verktøy BPA kan være, og de stritter fortsatt i mot.

Halden kommune er et eksempel på en kommune som jeg mener ikke bruker den nye loven. Utviklingshemmede som selv har egne ønsker og behov blir fullstendig tilsidesatt. Gjentatte reportasjer og stort engasjement av folk flest har ikke fått kommunen til å endre syn og jeg forstår det rett og slett ikke. Jeg har selv uttalt at kommunen uten problemer kunne ha innvilget dette og at jeg, om jeg hadde vært ordfører, ville ha funnet en løsning.

Ordføreren i Halden kommune svarer da at jeg har misforstått en ordførers rolle. Det er jeg i hvert fall sikker på at jeg ikke har gjort. Det er mange grunner til at folk engasjerer seg i politikk. For meg har det alltid handlet om å gjøre en forskjell, og helst for de få. Jeg har derfor alltid engasjert meg i smale og små saker som rammer enkeltmennesker.

Som lokalpolitiker i posisjon og den gang leder i Helse- og sosialutvalget, løftet jeg enkeltsaker opp politisk og fant løsninger. Det handlet ikke om å mistro administrasjonen eller overkjøre administrasjonen. Det handlet rett og slett om at de føringer og pålegg som administrasjonen hadde fått fra politikerne ikke alltid endte med resultater i tråd med det vi ønsket for våre innbyggere. Da var det min oppgave (syntes jeg), å si ifra.

Ordføreren sier at de har et godt dagtilbud å tilby. Det betviler jeg ikke. Men det jeg er helt sikker på, er at dette gode dagtilbudet ikke er riktig for alle. Vi er nå en gang forskjellige som mennesker, har forskjellige ønsker, drømmer og mål. Og ALLE skal ha muligheten til å nå disse drømmene og målene. Det er derfor vi har vedtatt BPA.

BPA er en ordning der brukeren (eller hans pårørende) har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Bruker kan innenfor timerammen innvilget av kommunen, styre hva assistenten skal gjøre, når og hvor. Arbeidslederrollen skal gi bruker mulighet til å være sjef i eget liv og egen hverdag.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor dette er så vanskelig for enkelte kommuner…

 

................................................................................

Kari Kjønnaas Kjos (Frp) er leder for helse og sosialkomiteen på Stortinget. Hun har vært innvalgt til Stortinget fra Akershus siden 2005. I de siste ukene har hun engasjert seg i Erlandsens saken. Vi er veldig glad for å ønske henne velkommen som gjesteskribent hos Villroser!

Blogglisten hits