Feminisme i 2016

Av: Ingvild Wetrhus Thorsvik

For en tid tilbake ble jeg tilsendt et bilde av en god venn av meg. Bildet omhandlet hvordan nær 100 % av arbeidstakerne i sektorer som renovasjon, kloakk og gruvearbeid er menn, og hvordan kampen om likestilling i disse yrkene er lite merkbart. I motsetning til i «komfortable» stillinger, som lederstillinger og styreverv i privat sektor hvor kravene om likestilling er langt mer merkbar.

Bildet i seg selv er ikke så viktig, da det åpenbart er poengløst med tanke på størrelsene på sektorene, deres formål mv. Men det forteller mer om hvordan feminisme eller kampen for likestilling blir oppfattet av enkelte i 2016 – som useriøst og unødvendig. Det at en intelligent og opplyst mann finner feminismen til å være overflødig er i seg selv problematisk.

Sannheten er at vi står ovenfor en rekke likestillingsutfordringer, også i 2016.

Kvinner tjener 86 % av hva en mann gjør. Likestillingsloven § 21 slår fast at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi.

Dette leder oss over til neste problemstilling; kvinnedominerte yrker betales langt dårligere enn mannsdominerte yrker innenfor samme utdanningsgrad og kompetanse. Dette kalles verdsettingsdiskriminering. Norge har, også i dag, et kjønnsdelt arbeidsmarked. Samfunnet verdsetter kvinners virksomhet (arbeid) lavere enn menns. Det å kreve at kvinner skal velge andre yrker legger et for stort ansvar på den enkelte kvinne. Den enkelte kvinne kan stå på for høyere lønn ved lokale forhandlinger, fremme lønnskrav ved ansettelse og så videre, men i det store og hele er det strukturer i samfunnet som må endres.

Et eksempel fra en sektor som historisk sett ikke har vært dominert av kvinner er jus. På rettsvitenskapsstudiet (jus), er 64 % av de som uteksamineres kvinner. Likevel er det kun 10 % av partnerne i advokatfirmaene, og kun èn av de 25 statlige juridiske toppstillingene som er kvinner. Her trengs det forandring og holdningsendringer både blant de private næringsdrivende og statlige innsettingsinstanser.

I en studie kalt Howard/Heidi-studien ble deltakerne fremlagt en historie om en entreprenør ved navn Heidi. De ble forklart hvordan hun ble en vellykket forretningskvinne ved hjelp av sin utadvendte personlighet og store nettverk. En gruppe leste historien om Heidi og en annen gruppe leste den samme historien, men under navnet Howard. Selv om studiedeltakerne rangerte Heidi og Howard likt på grad av suksess, mente de at Howard var mer sympatisk, mens Heidi virket «selvsentrert» og «ikke den typen menneske du ville ansette eller jobbe for». Konklusjonen er enkel, men trist; Når en mann gjør det bra blir han godt likt. Når er kvinne gjør det bra, liker folk henne mindre.

Et annet eksempel på hvorfor kvinnekampen ikke er unødvendig eller passé er seksualisert vold og vold i nære relasjoner. 1 av 10 kvinner blir voldtatt. Halvparten av disse før fylte 18. Nesten like mange kvinner opplever vold i nære relasjoner. Dette handler like mye om holdninger, kanskje spesielt blant menn, som om lovgivning og prioritering av politiets resurser.

I et internasjonalt perspektiv trenger man ikke å se lenger enn til hendelsene i Köln for å se at kvinner i hopetall som blir truet, trakassert og slått møtes med anmodninger fra styringsmaktene og politiet om at de selv må ta ansvaret for å holde seg unna fremmede menn, samt å holde seg inne på kveldstid. Dette er ikke helt ulikt håndteringen av seksualisert vold i Norge og beskjedene jenter vokser opp med å få. Dette er uholdbart.

Går vi videre i det internasjonale perspektivet møter vi på grusomme problemer som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, overgrep som blir brukt som våpen i krig, de 800 kvinnene som dør som følge av komplikasjoner ved graviditet og fødsel hver dag. Det er med andre ord en lang vei å gå før kvinners grunnleggende menneskerettigheter er ivaretatt.

Feminismen er i aller høyeste grad behøvd. Vi må stå sammen, menn og kvinner, og vi må kjempe for en mer likestilt verden – sammen.

(Hvis du ikke er enig i at feminismen er behøvd inviterer jeg deg til å lese i kommentarfeltet under en hvilken som helst artikkel hvor en kvinne fronter en kontroversiell sak.)

Ingvild Wetrhus Thorsvik, Varaordfører i Mandal (V)

Blogglisten hits