Du skal ikke kunne stryke i livet

Av: Line Kysnes Vennesland

Jeg har ofte tenkt på hva som var bra med min oppvekst. Et av svarene jeg har funnet er at jeg vokste opp på ett lite sted. Det betydde at både der jeg bodde og på skolen så måtte alle være med å leke, hvis ikke ble vi for få. Jeg tror det gjorde at alle følte seg inkludert. Alle var like viktige. Ikke minst skapte det en aksept for at vi alle var annerledes. Jeg kunne ikke bare unngå de som ikke var like på meg selv. Jeg ble kjent med dem.

Likevel var det ikke selve størrelsen på skolen som egentlig var viktig i min oppvekst. Det var miljøet. Det var tilrettelagt for at vi skulle bygge disse broene. Jeg tror at i dagens samfunn er en slik bro å ta inn psykisk helse inn i skolen. Det er blitt tøffere å være ungdom. Generasjonen over meg gikk rett fra å være barn til å skulle være voksen. Etterhvert som tiden har gått har ungdomstiden bare blitt lengre og lengre. Barn søker mot å være ungdom, og flere unge voksne utsetter voksentilværelsen.

I jobben min i barneverntjenesten har jeg mange ganger måtte snakke med ungdom for å normalisere deres psykiske helse. Forklare at det er normalt å sørge når noen dør, det er normalt å trenge å hente seg inn når det blir for mye, og at alle kan oppleve en viss form for angst i ulike situasjoner. Det er nemlig ikke sånn at du har en depresjon og trenger anti-depressive tabletter fordi du har mistet noen nær deg. Det er ikke sånn at du har sosial angst fordi du ikke liker å gå på kjøpesenter fordi det er mange folk der. Jeg tror at i vårt forsøk i å si at det er greit å ha en psykisk lidelse så har vi glemt å si at det er normalt å føle på ulike sinnsstemninger uten at det er noe galt med deg.

Derfor tror jeg at psykisk helse har en plass på skolen. Jeg har troen på å snakke om normale reaksjonsmønstre og at det ikke fins noen fasit på hvordan man skal reagere på ulike hendelser i livet. Jeg tror at det at elever får snakket sammen, sette ord på hva de føler og tenker og si det høyt er god forebygging. Ikke minst tror jeg det innbyr til gode relasjoner elevene i mellom. De får snakke sammen. Forstå hverandre. Det skaper respekt og aksept.

Psykisk helse inn i skolen er ikke tenkt som en opplæring i diagnoser og lidelser. Det er ikke for at elevene skal sitte og sjekke av på en liste hvilke symptomer de har og hva som feiler dem. Psykisk helse handler nemlig om mer enn psykiske lidelser. Alle har en psykisk helse. Og det burde være helt naturlig å snakke om den like mye som vi snakker om vår fysiske helse.

Derfor har Arbeiderpartiet tatt opp et forslag om at psykisk helse skal inn i skolen. Det skal ikke være et eget fag. Det skal være en naturlig del av skolens hverdag. Skoleproffene i Forandringsfabrikken har sagt at de ønsker seg en time på timeplanen som heter «Livet». Det syns jeg er en fin ide og kan være en måte å løse det på. Faget skal være uten karakterer. Og kanskje er det essensen i hva psykisk helse inn i skolen nettopp handler om. For som en av skoleproffene sa: «Du skal ikke kunne stryke i livet».

................

Forslaget skal opp i Stortinget 11.februar for debatt. Forslaget: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=63025

 

Foto: Bjørn Petter Vennesland Kysnes

Line Kysnes Vennesland

Stortingsvararepresentant, Aust-Agder

Arbeiderpartiet




Blogglisten hits