Likestilling – selvsagt

Av: Åse Lill Kimestad

Jeg begynte å engasjere med politisk for 33 år siden.  I alle disse årene har jeg vært opptatt av likestilling. Jeg har ikke holdt mange foredrag om dette emnet, jeg har ikke stått så mye på barrikadene (men jeg har vært med å brene Bher i Kristiansand og sendt en gammel Bh til statsråd Grethe Knutsen). Jeg har vært opptatt av å praktisere likestilling. Ta utfordringer og bidra med min bakgrunn inn i det som har vært en mannsdominert verden. Jeg har ofte vært helt alene i styrer – faktisk så er jeg også i 2016 eneste kvinne i havnestyret i Mandal. Jeg har sikkert blitt kvotert inn. Og det er jeg stolt av. Hvor mange ganger har ikke menn fått posisjoner fordi de har vært menn? Selv om vi har kvotering, har vi langt igjen når det gjelder plass i styrer og utvalg. De 60 største selskapene på Oslo Børs ledes ikke av en kvinne. Bare 17% av styremedlemmene i et AS er kvinner.  Bare 2 av 10 ordførere er kvinner.

Jeg har støttet kvotering fordi likestilling kommer ikke av seg selv. I 2013 la den rødgrønne regjering fram en Stortingsmelding som faktisk hette "Likestilling kommer ikke av seg sjøl". Den ble trukket tilbake av statsråd Horne. Den var nok for tydelig.  Mange tror at kvinnens stilling i dagens samfunn har kommet av seg selv. Nei. Skritt for skritt er vedtak blitt gjort for å styrke kvinnes stilling. Likestillingsloven har vært et av våre viktigste verktøy. Den blå-blå regjeringen vil nå svekke den. Flere forslag i en ny foreslått likestillings- og diskrimineringslov vil svekke likestillingen. Forslaget er en fortsettelse av en svekkelse av likestillingen som er begynt. Reduksjon av pappaperm, fjerning av tiltak mot ufrivillig deltid, tatt ut bestemmelsene om at helseforetakene skal få ned deltidsarbeid, mulighet for å pålegge arbeidstakere lengre er bare noen av de tiltakene som er gjennomført og som svekker likestillingen.

Ja, jeg vet at likestilling ikke bare handler om kvinners stilling i samfunnet. Likestillingsloven har, siden den ble vedtatt i 1978, hatt et dobbelt formål. I tillegg til å fremme likestilling uavhengig av kjønn, skal loven også "særlig ta sikte på å fremme kvinners likestilling". Dette formålet foreslås nå fjernet. Vi har langt igjen før vi har likestilling mellom kjønnene – i arbeidslivet, samfunnslivet generelt og på utdanningsinstitusjonene våre. Formålet må være slik det er.

Aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt er foreslått svekket. Aktivitetsplikten forplikter arbeidsgiver til et systematisk arbeid for likestilling og mangfold. I forslaget skal plikten bare gjelde for offentlige og private bedrifter med mer enn 50 ansatte. Halvparten av dagens bedrifter har under 50 ansatte. Aktivitetsplikten skal altså ikke gjelder for dem. Redegjørelsesplikten som forplikter virksomhetene til å dokumentere likestillingsarbeidet, er forslått tatt bort. Vi vil da miste viktig informasjon om hva som blir gjort på arbeidsplassene. Både aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt må fortsette slik det er i dag.

Vi må ha en egen likestillingslov. Det er selvsagt mange sammenfallende trekk mellom en likestilling – og en diskrimimeringslov.  Kvinneperspektivet er viktig i vurdering av om diskriminering skjer. De andre diskrimineringsgrunnlagene gjelder minoriteter. Det er også kjempeviktig. Men kvinner er ikke en minoritet.

Foto: Mandal Arbeiderparti

Åse Lill Kimestad, Mandal Arbeiderparti



Blogglisten hits