Hva skjedde egentlig? – om å gi barns opplevelse gyldighet i norsk skole.

Skrevet av: Elin Magga

Når skolene skal jobbe med mobbing er det barns subjektive opplevelse som skal ligge til grunn. Elever og foreldre opplever det stadig vekk; skolen blir gjort kjent med at en elev opplever krenkelser, og så blir foreldrene møtt med forklaringen: ”Det var ikke ment som mobbing”. Eller ”Det som egentlig skjedde var at han først hadde…” Skolen undersøker kanskje saken gjennom samtaler og observasjoner. Forklaringene fra skolen er mange og skolen kan informere foreldrene om hva som egentlig skjedde. Det som egentlig skjedde var ikke mobbing.  Så er saken undersøkt og oppklart. Hva skjedde egentlig med elevens subjektive opplevelse? Hvor ble elevens opplevelse av?

Hva skjedde egentlig med elevens subjektive opplevelse? Hvor ble elevens opplevelse av?

Barnehageloven er utarbeidet på bakgrunn av prinsipper i barnekonvensjonen, som ble inkorporert i barnehageloven fra 2006. Barnehageloven konstaterer at barn i barnehage har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.  I rammeplan for barnehager (2011) er begrepet barns medvirkning svært sentral.   Barnehagene har jobbet systematisk med å implementere den, og dermed implementere barnekonvensjonen i norske barnehager. Det er også utarbeidet eget temahefte som vedlegg til rammeplanen om barns medvirkning i barnehagene.

Berit Bae har jobbet med dette i en årrekke, og har skrevet artikkelen ”Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage” (Bae 2014). Hun sier i artikkelen at å anerkjenne barn som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Bae viser at barnehagebarn kan tre fram som subjekt, og er i stand til å uttykke seg om hva som er ok og ikke ok ut fra deres perspektiv.  I artikkelen konkluderer hun med at det å møte barn som subjekter med rettigheter i forhold til eget liv, forutsetter å gi opp tradisjonelle roller hvor voksne ser barn som mangelfulle og tar sin definisjonsmakt for gitt. Hun viser en endring i synet på barn, og hvordan barnehagen gjennom rammeplan og temahefter følger med i utviklingen.

Bodil Labahå har skrevet artikkelen ”Joggesko i regnvær- arbeid med barns medvirkning i norsk barnehage” (Labahå, 2015) i tidsskriftet Første steg nr. 3, 2015. I artikkelen trekker hun fram at dersom barn skal kjenne at de eier denne retten til medvirkning forutsetter det at voksne gir barn opplevelsen av å være betydningsfulle bidragsytere i barnehagens hverdag. Hun peker altså på den voksnes rolle, og at det er den voksne som gir barnet denne rettigheten gjennom sin relasjon til barnet. Hun peker på at det avhenger av den voksnes refleksjoner over seg selv som samspillspartnere. ”Hvordan lytter jeg til hva et barn uttrykker? Hva legger jeg vekt på? Hvordan forholder jeg meg til opplevelser barnet har – samtidig som jeg kjenner på min egen opplevelse?” Hun fremhever at voksne i barnehagen må ha et reflektert forhold til seg selv for å kunne møte andre i en relasjon som er anerkjennende.

I skoleverket er det opplæringsloven som gjelder. Læringsplakaten, opplæringsloven, kunnskapsløftet og Rundskriv 2-2010 er bygd opp på grunnlag av barnekonvensjonen og menneskerettigheter. I forhold til mobbing er det tydelig stadfestet at det er elevens subjektive opplevelse som gjelder når det skal defineres om en elev blir krenket eller mobbet. Djupedalsutvalget har i sin utredning avdekket at implementeringen av lovverket som gir elever rett til et trygt læringsmiljø, ikke har vært vellykket i norsk skole. Det er rundskriv 2-2010 fra Udir som omhandler forståelsen av reglene i opplæringslovens §9a om elevens rett til et godt psykososialt miljø. Det kan da være grunn til å spørre seg om norsk skole burde sett til barnehagen? Har norsk skole noe å lære av måten barnehager i Norge har tatt fatt på implementeringen av barns rettigheter. Hvor langt er norsk skole kommet i å se på de voksnes rolle? I hvilken grad må lærere i norsk skole reflektere over seg selv og sin evne til å møte elever med anerkjennelse?

Når man nå skal i gang med å følge opp Djupedalsutvalgets innstilling, og skape endring i måten å håndtere mobbing i Norsk skole så har jeg noen oppfordringer. Jeg oppfordrer til å utfordre voksnes rolle i skolen. Våger vi å endre voksnes syn på barn? Våger vi å utfordre lærere og ansatte i skolen til å reflektere over hvordan de forholder seg til barnets egen opplevelse? Min oppfordring er: Se til barnehagene!

 

Foto: Elin Magga

Elin Magga, styremedlem i Foreldrenettverk Mot Mobbing.

 

 

 

Blogglisten hits