Et todelt helse-Norge

Av: Villroser

Resultatkrav, økonomisk bærekraft, effektmål og resultatmål

En av de største feilene i norsk helsevesen er uten tvil innføringen av helseforetak etter New Public Management-tankegang. Ideen om harmoni mellom mål og resultatstyring, samtidig med ledelse og frihet, har til de grader ikke vært et smart reformtrekk. For å overholde resultatkrav skal en øke aktiviteten, redusere ventelister samtiden som man reduserer personellbruk. Eller for å bruke de ordene til NPM «optimaliserer personellbruk». Fagre ord. Så rørende og samtidig så bingo. Bingo fordi det illustrerer NPM på sitt verste. Helse handler mest av alt om mennesker. Valgene helseforetakene tar har utslag på liv og menneskeskjebner. Samme diagnose kan kreve ulike behandlinger, og gi ulike resultater hos den enkelte pasient. I en diagnosegruppe får noen alvorlige bivirkninger på behandlingen, mens andre slipper unna. . Poenget er at det menneskelige aspektet til tider er utelatt i jakten på å nå avtalt resultat . For bak hvert tall i antall behandlinger som styrene i helseforetakene behandler, så er det en menneskeskjebne og pårørende som er berørt. For i jaget på å nå resultatkrav, økonomisk bærekraft, effektmål og resultatmål, forsvinner de det faktisk handler om. Nemlig pasienten.

Når mål, effekt og resultat innenfor gitte økonomiske rammer er gjeldende og retningsgivende, så blir det stadig tydeligere at vi står ovenfor et tydelig skille i norsk helsevesen.

Når mål, effekt og resultat innenfor gitte økonomiske rammer er gjeldende og retningsgivende, så blir det stadig tydeligere at vi står ovenfor et tydelig skille i norsk helsevesen. Vi får høystatus  og lavstatus blant pasientene. Høystatus er blålys og diagnoser som blir prioritert; gjerne med et helhetlig pakkeforløp og god oppfølging. Er du "uheldig" at du får en lavstatus-diagnose så har du gjort alt annet enn å skyte gullfuglen. Ja, da kan du risikere å måtte vente i lang tid før du i det hele tatt får time på gitt avdeling, fordi kapasiteten på avdelingen er sprengt og du er jo ikke sjuk nok. Du ser jo ikke sjuk ut! For det er ikke blålys nok, det er ikke akutt nok.

Jeg blir bekymret og oppriktig redd når jeg ser tydeligere at lavstatusgruppene til stadighet prioritereres ned og bort. Vi kutter litt ekstra, de trenger ikke sengeplasser. De er ikke optimalisert nok i henhold til økonomiplan osv. Vi har et helse-norge som er på vei til å utvikle et gradvis skille mellom ulike grupper. Lavstatus og høystatus. For meg er ikke dette i samsvar med den norske samfunnsmodellen.

Noe er fundamentalt galt når det er økonomer som skal avgjøre kost-nytte, fremfor fagfolket som kjenner daglig presset på kroppen, gjerne etter en lang arbeidsdag.

Vet du, jeg er dypt takknemlig for helsepersonellet som hver eneste dag gjør en så god jobb som de kan, under de krav, press og forventninger de har fra styrene i helseforetakene. Men mest av alt, la oss ikke glemme de menneskene som står bak tallene som helseforetakene behandler. Det er ikke tall. Det er liv og menneskeskjebner.

 

Blogglisten hits