Likestilling

Likestillingsutfordringer

Av: Randi Øverland

Utfordringene er mange og store. Og de er forskjellige internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Men det er likevel makt-behov, mangel på respekt og mangel på likeverd som ligger i bunnen for all undertrykking og vold mot kvinner, uansett hvor en befinner seg. Mye må endres, og det må fortsatt tas mange oppgjør med tradisjoner og praktisering av ulike religioner, dersom frihet, likeverd og likestilling skal prege hverdagen for kvinner flest. Forskjellsbehandling, undertrykking, hat og vold preger hverdagen for millioner av kvinner.

I Urix på torsdag fortalte den unge jenta Nadia Murad fra Shingal i Irak, hvordan hun og de andre jesidiene i landsbyen, ble bortført av IS-soldater i 2014. De unge jentene ble mishandlet over tid, voldtatt og solgt. Vi har lenge visst at voldtekt blir brukt som våpen i krig. Nå ser vi at denne tendensen er økende.


Selv der det ikke er militære konflikter, er vold mot kvinner en av de vanligste formene for vold i verden. Kvinner som offentlig forsvarer kvinners rettigheter, trues med mer vold.
 

Nyhetene fra nyttårsfeiringen i Køln i Tyskland, der unge kvinner ble ranet, truet og trakassert, sjokkerte mange av oss. Over 100 voldtekts-anmeldelser kom inn til politiet. En ung kvinne forteller at mennene var «fulle av sinne». Litt seinere kommer det fram at noe lignende hadde skjedd i Stockholm i Sverige under et idrettsarrangement, men at politiet hadde valgt å tie stille om hendelsen. De var redde for følgende dersom hendelsene ble kjent.
 

Hanne Kristin Rohde, tidligere sjef i Oslo-politiet, sier at «Vold mot kvinner er uakseptabelt, og at samfunnet velger å tie om overgrep blir et dobbelt overgrep mot kvinnene». Det er jeg enig i. Og da er vi på mange måter tilbake til vår egen hverdag her i Norge og på Agder. Også her er det mye som forties. Jenter og kvinner er ikke alltid frie, likeverdige og likestilte med menn. Krise-senterne har mer enn nok å gjøre og kjønnsperspektivet er helt klart i voldssakene.


I 2014 ble 1070 voldtekter anmeldt i Norge. Generelt regner vi med at ca 10 % av reelle voldtekter og voldtektforsøk blir anmeldt. Motet svikter hos mange når de vet at ca 80 % blir henlagt. Forsker Eva Lundgren fortalte en gang på 80-tallet at det er så nedverdigende for en kvinne å bli slått og mishandlet at hun ikke ønsker å si det til noen. En mann som slår føler også at det er en nedverdigende situasjon som ikke bør komme ut. På den måten fortsetter mange i forhold med vold og undertrykking uten at de kommer ut av den onde sirkelen. Eva Lundgren la vekt på hvor viktig det er å hente kvinnen dersom en har mistanke om vold i ekteskapet. Mange kommer aldri ut av det på egen hånd.
 

Med lite utdanning, deltidsjobb eller ingen jobb og lav selvfølelse, står mange kvinner også i våre nærmiljø ofte alene og er fortvilte. Kvinnene har fortsatt lavere inntekter, mindre formue, lavere deltakelse i politikk og samfunnsliv enn menn. Unge jenter blogger om moter, utseende og interiør. De har titusenvis av følgere. Sosiale medier har kommet for å bli, men det er utfordrende å skulle hindre mobbing og utenforskap. Og mye er kjønnsrelatert.

I denne situasjonen ønsker Regjeringen å ta bort Likestillingsloven som en lov som
«tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Forstå det den som kan!
Ap har et sterkt ønske om at flere kvinner og menn vil stå sammen med oss i kampen for et mer likestilling samfunn! Dersom hver og en av oss tar ansvar for likestilling i hverdagen, vil endringene skje raskere!

Randi Øverland, Vest-Agder Arbeiderparti


Likestilling – selvsagt

Av: Åse Lill Kimestad

Jeg begynte å engasjere med politisk for 33 år siden.  I alle disse årene har jeg vært opptatt av likestilling. Jeg har ikke holdt mange foredrag om dette emnet, jeg har ikke stått så mye på barrikadene (men jeg har vært med å brene Bher i Kristiansand og sendt en gammel Bh til statsråd Grethe Knutsen). Jeg har vært opptatt av å praktisere likestilling. Ta utfordringer og bidra med min bakgrunn inn i det som har vært en mannsdominert verden. Jeg har ofte vært helt alene i styrer – faktisk så er jeg også i 2016 eneste kvinne i havnestyret i Mandal. Jeg har sikkert blitt kvotert inn. Og det er jeg stolt av. Hvor mange ganger har ikke menn fått posisjoner fordi de har vært menn? Selv om vi har kvotering, har vi langt igjen når det gjelder plass i styrer og utvalg. De 60 største selskapene på Oslo Børs ledes ikke av en kvinne. Bare 17% av styremedlemmene i et AS er kvinner.  Bare 2 av 10 ordførere er kvinner.

Jeg har støttet kvotering fordi likestilling kommer ikke av seg selv. I 2013 la den rødgrønne regjering fram en Stortingsmelding som faktisk hette "Likestilling kommer ikke av seg sjøl". Den ble trukket tilbake av statsråd Horne. Den var nok for tydelig.  Mange tror at kvinnens stilling i dagens samfunn har kommet av seg selv. Nei. Skritt for skritt er vedtak blitt gjort for å styrke kvinnes stilling. Likestillingsloven har vært et av våre viktigste verktøy. Den blå-blå regjeringen vil nå svekke den. Flere forslag i en ny foreslått likestillings- og diskrimineringslov vil svekke likestillingen. Forslaget er en fortsettelse av en svekkelse av likestillingen som er begynt. Reduksjon av pappaperm, fjerning av tiltak mot ufrivillig deltid, tatt ut bestemmelsene om at helseforetakene skal få ned deltidsarbeid, mulighet for å pålegge arbeidstakere lengre er bare noen av de tiltakene som er gjennomført og som svekker likestillingen.

Ja, jeg vet at likestilling ikke bare handler om kvinners stilling i samfunnet. Likestillingsloven har, siden den ble vedtatt i 1978, hatt et dobbelt formål. I tillegg til å fremme likestilling uavhengig av kjønn, skal loven også "særlig ta sikte på å fremme kvinners likestilling". Dette formålet foreslås nå fjernet. Vi har langt igjen før vi har likestilling mellom kjønnene – i arbeidslivet, samfunnslivet generelt og på utdanningsinstitusjonene våre. Formålet må være slik det er.

Aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt er foreslått svekket. Aktivitetsplikten forplikter arbeidsgiver til et systematisk arbeid for likestilling og mangfold. I forslaget skal plikten bare gjelde for offentlige og private bedrifter med mer enn 50 ansatte. Halvparten av dagens bedrifter har under 50 ansatte. Aktivitetsplikten skal altså ikke gjelder for dem. Redegjørelsesplikten som forplikter virksomhetene til å dokumentere likestillingsarbeidet, er forslått tatt bort. Vi vil da miste viktig informasjon om hva som blir gjort på arbeidsplassene. Både aktivitetsplikt og redegjørelsesplikt må fortsette slik det er i dag.

Vi må ha en egen likestillingslov. Det er selvsagt mange sammenfallende trekk mellom en likestilling – og en diskrimimeringslov.  Kvinneperspektivet er viktig i vurdering av om diskriminering skjer. De andre diskrimineringsgrunnlagene gjelder minoriteter. Det er også kjempeviktig. Men kvinner er ikke en minoritet.

Foto: Mandal Arbeiderparti

Åse Lill Kimestad, Mandal Arbeiderparti



Likestilling, en ferdig kjempet kamp?

Likestilling, en ferdig kjempet kamp?

Av: Melissa Jocelyn Lesamana

En hører det rett som det er: likestillingen er gått for langt. Jeg er ikke feminist, men jeg er for likestilling. Feminister er stygge damer som ser ut som menn. Jeg er feminist, men jeg synes kvinnekampen har gått for langt.

Det er mange varianter av disse utsagnene, og det er mange varianter av historieløshet.

Jeg tror de fleste kvinner på min alder ikke evner å ta innover seg i sin helhet hva våre medsøstre faktisk har klart å kjempe frem over tid. Kvinnelig stemmerett tar vi blant annet som en selvfølge. Selve 100årsjubileet i den forbindelse ble mer et nostalgiskpliktløp enn begivenhet enn en alvorstung og høytidelig begivenhet når man ser tilbake på det.

Arbeidsplasser til kvinner tar vi også som en selvfølge, men er dette tilfelle? I Agder deltar bare omlag bare litt over halvparten av kvinnene deltar i arbeidslivet. Noen velger det selv, andre får ikke tilbud om en sårt trengt hel stilling.

I et av verdens rikeste land, som topper statistikk som verdens beste land å bo i, ligger vi samtidig paradoksalt også på verdenstoppen når det gjelder selvmord. Det er et avvik her med vår materielle velstand, trygghet og velferd ogegen opplevelse av lykke. Hva har dette med arbeidsliv og likestilling å gjøre? Faktisk en hel del!

La meg begynne i en ende. For meg er det uproblematisk at noen velger seg deltidsstilling som et bevisst valg mot materialismen og jag i samfunnet, og jeg har også respekt og forståelse for dem som ønsker å være hjemme med barn fremfor å stå i jobb. Forskning viser også at sørlendinger fremhever viktigheten av ferie og fritid mer enn andre steder i landet, noe som også kan tolkes som et positivt trekk med hensyn til å ivareta sin egen lykkefølelse og tilfredshet,  ergo et mer meningsfylt liv.

Likevel er det ytterst viktig for dekmokratiutviklingen at flere kvinner på Agder deltar i arbeidslivet. Likestilling betyr faktisk at man må ta en for laget også, ikke bare for seg selv. Det er også et problem på landsbasis at kvinner systematisk er underrepresentert i topposisjonene i næringslivet, politikken, akademia og andre maktarenaer.

På tross av at kvinner utgjør halvparten av den norske befolkningen, henger det fortsatt igjen tradisjonelle maktstrukturer som holder kvinner tilbake i politikk og samfunnsliv. Dette er både udemokratisk og urettferdig og holder tilbake selve poenget med likestillingen, nemlig at på tross av ulikheter gjennom kjønn og andre faktorer, skal man ha like muligheter. Lik betaling for likt arbeid, lik sosial trygghet, like rettigheter mot trakassering og forskjellsbehandling og lik rett til å bli tatt på alvor.

Makt handler ikke bare om politikk og posisjoner i samfunnet, men samfunnet styres gjennom politisk, økonomisk og sosial makt. Økonomiske ressurser gjennom lønnet arbeid gir også en trygghet i egen hverdag og større valgfrihet. I dag har menn mest makt både politisk, økonomisk og sosialt. Likestilling innebærer derfor til maktutjevning og til å bane veien videre mot urettferdighet.

Også innen andre viktige maktorganer ser vi en tydelig mannsdominans. Politi, domstoler og forsvaret er alle mannsdominerte, det samme gjelder i det politiske liv.

Det er en beviselig sammenheng mellom levekår og likestilling, og for å få en jevnere maktstruktur trenger vi å endre negative utviklingstrekk. Drop-outs fra videregående, uføretrygd, arbeidsledighet og blant annet psykisk uhelse har også sammenheng med den skjeve fordelingen i arbeidsdeltakelse og lønningsnivå.

Likestillingskampen er derfor en høyst betimelig og relevant kamp. Det handler ikke om likhet, men om rettferdighet for ulikheter.

 

Melissa Jocelyn Lesamana, Vest-Agder SV

Hva er vår største likestillingsutfordring?

”Hva er vår største likestillingsutfordring?”

Av: Malin Stokkeland

«Senterpartiet mener at alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet. Målet er et likestilt samfunn, der kvinner og menn har felles ansvar for familien og like muligheter til å delta i utviklingen av demokrati, samfunns- og næringsliv. Lik lønn for likt arbeid er et grunnleggende likestillingsprinsipp».

Tradisjonelt har ordet likestilling vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn. Dette er fortsatt den vanligste bruken av ordet, men det er utvidet til også å gjelde flerediskrimineringsgrunnlag som nevnt ovenfor.

Jenter og gutter er ikke skapt like, men de skal ha samme muligheter og rettigheter. Likestilling er ikke at gutter og jenter skal være like, men at de skal kunne ta selvstendige valg for å kunne leve det livet de selv ønsker. De skal ha tro på seg selv og få anerkjennelse for de valgene de tar.

Alt fra fødselen deler for eksempel handelsstanden oss inn etter kjønn. Egne hyller med jenteklær og jenteleker, gutteklær og gutteleker hver for seg. Med valg av farger, design og innhold skapes ulike forventninger barna og hva de skal være opptatt av. Det er ofte høy «prinsessefaktor» på jentetingene, mens guttene skal like Kaptein Sabeltann, tekno Lego og biler. Foreldre som ønsker å kjøpe kjønnsnøytrale leker, klær, skolesekker og andre ting til barna har en stor utfordring. Det aller meste er kjønnsdelt. I «gamle» dager var et legohus – akkurat det – et legohus!

Det er viktig at foreldre, ansatte i barnehager og skoler er reflektert over sine egne og samfunnet sine forventninger til kjønn. Kjønnsroller og holdninger som fins i samfunnet gjenspeiles hos barn. Vi voksne må motvirke stereotyper med å signalisere at det er mange måter å være gutt eller jente på.

I mange kommuner er deltidsstillinger, spesielt innen helse og omsorgssektoren, en stor utfordring. Viss en kommune har 70% kvinnelige ansatte og 70% av disse jobber deltid, så blir det en utfordring, både for kommunen som arbeidsgiver, og for den enkelte arbeidstakeren. Det er startet mange gode prosjekt «Fra deltid til heltid» og «Heltid en rettighet og deltid en mulighet». Resultatene av disse prosjektene vil forhåpentligvis bli mer og mer synlige over tid. Kommunene og andre arbeidsgivere må arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling innen sin virksomhet. Det er stadig færre yrker der fysisk styrke er det viktigste, så i utgangspunktet er de aller fleste yrker tilgjengelige for begge kjønn, likevel ser vi at ungdommer flest velger veldig tradisjonelt.

Generelt tenker jeg at utfordringene er ennå mer sammensatt. Vi på Sørlandet er tradisjonelle. Kvinnene her jobber deltid i større grad enn resten av landet. Dette får konsekvenser for flere av de andre likestillingsaspektene som for eksempel lønnsnivå, stillingstyper, det er få kvinner i ledende stillinger og i styrer og verv.

Flyktningestrømmen som har gått gjennom Europa de siste månedene, og de sterke bildene derfra har ført til at vi alle har måttet gå litt i oss selv. Hva kan jeg bidra med for å hjelpe de som er i nød. Hvis man velger å se dette fra et kvinneperspektiv så ser vi at det er farlig å reise, og kanskje enda farligere å bli igjen. Når en ser på unge enslige asylsøker mellom 15 og 18 år så er de aller fleste menn. Hva skjer med kvinnene som ikke kan flykte? Jeg mener det er viktig at vi i Norge som alt tatt i betraktning, er kommet langt i forhold til likestilling ikke nøyer oss med det, men gjør en innsats for andre som ikke har det like bra som oss. Mange andre land og kulturer har et kvinnesyn som skiller seg veldig fra vårt. Integrering og fokus på kvinners rettigheter blir svært viktig framover.

Det at jeg er jente har aldri vært en hindring for meg. I vår familie handlet det om å «ikke lukke dører» når det gjaldt utdanningsvalg. Jeg jobber som rektor/enhetsleder, kjører motorsykkel, sitter i formannskapet og har flere styreverv. Jeg ser på dette som en flott mulighet til å lære mer om hvordan samfunnet fungerer – og å være med på å finne best mulig løsninger for flest mulig!

Malin Stokkeland, Vest-Agder Senterparti

 

Det hjelper ikke å være på god vei om vi bare står der»

Det hjelper ikke å være på god vei om vi bare står der»(Sitat fra Jan P. Syse)

Av: Anju C. Manneråk

Å bli likeverdig og likestilt handler om menneskerettigheter, og like muligheter bør være ett tverrpolitisk tema og mål. Norge har kommet langt når det gjelder likestilling, men vi har fortsatt utfordringer som etter tiår med likestillingspolitikk fortsatt er uløste. Jeg tenker spesielt på vold og overgrep, arbeidsliv, oppvekst og utdanning og næringsliv. Det er viktig å styrke likestillingen, og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. 

Vold og overgrep er en av samfunnets største likestillingsutfordringer. Vold og overgrep hindrer like muligheter og har alvorlige konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Alt for mange er utsatt for vold i nære relasjoner og for seksuelle overgrep. Rundt 10 prosent av norske kvinner rapporterer at de har vært utsatt for voldtekt. Mørketallene er mest sannsynlig større. Jeg er bekymret over at det er flere voldtektsofre som ikke makter, tør eller ser håp i å anmelde overgrep, eller som ikke søker helsehjelp. Tvangsekteskap og kjønnslemlestet er også en utfordring. 

Hatefulle ytringer begrenser den enkeltes muligheter til å delta i det offentlige ordskifte. De rammer ikke bare den enkelte, men hele samfunnet. Kunnskapsgrunnlaget om hatefulle ytringer må styrkes. 

Arbeidsinntekt er den viktigste måten å forsørge seg på. Det å kunne forsørge seg selv er grunnleggende for likestilling. Norge er i toppen når det gjelder yrkesdeltakelse både for kvinner og menn. Det er en styrke for oss. Men kvinner og menn er i stor grad konsentrert i forskjellige yrker og arbeider i forskjellige næringer. Dette fører det til lite fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det gjelder blant annet den høye andelen gutter som ikke fullfører videregående opplæring og at gutter ofte velger mer kjønnstradisjonelt enn jenter når det gjelder utdanning og arbeid. Viktige innsatsområder for å fremme likestilling mellom jenter og gutter, kvinner og menn er knyttet til utdanning og arbeid. Derfor må vi øke innsats i likestillingspolitikken slik at vi løser framtidas arbeidsmarkedsutfordringer. 

Deltidsarbeid er mer utbredt i sektorer der kvinner er i flertall. Sysselsettingen blant grupper av innvandrede kvinner er urovekkende lav.

Det må fortsettes å styrke, jobbsjansen for å få flere innvandrerkvinner i arbeid. Norskopplæring og introduksjonsprogram må gjennomgås for at enda flere nyankomne kommer i videre utdanning eller arbeid.

Skillene i arbeidsmarkedet handler ikke bare om ulike næringer og yrker. Kvinner er i mindre grad representert i ledelsen av større bedrifter og i styrer der reglene om kjønnsrepresentasjon ikke gjelder. Færre kvinner starter som gründere. Dette tyder på at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk i innovasjon, verdiskaping og ledelse. Vi må bruke talentene og ressursene fra hele befolkningen. May Linda Magnussen fra Agder forskning sier at det er mye lavere grad av likestilling på Sørlandet, innenfor politikk, arbeidsliv og lederstillinger.

Uansett hvor du ser er det lavere enn resten av landet.

Likestilling skapes ikke av det offentlige alene. Likestilling skapes på arbeidsplassene, der folk bor og i samarbeid med frivillig sektor. Derfor er det viktig å støtte opp om de gode initiativene, prosjektene og forbildene som bidrar positivt til likestilling og til å endre tradisjonelle mønstre. Må fjerne hindringer som begrenser kvinner og menns valgfrihet. Kvinner og menn har i dag like rettigheter, men vi må sørge for at de også opplever at de har like muligheter. 

Mange av utfordringene vi ser på integreringsfeltet, er også likestillingsutfordringer. God integreringspolitikk er også god likestillingspolitikk. Det å ha mulighet til å forsørge seg selv, frihet fra vold og uønsket sosial kontroll og mulighet til utdanning, er ikke bare grunnleggende for likestilling, men også for integrering.

Jeg vil understreke viktigheten av at kampen for likestilling må gå på tvers av politiske ideologier. Selv om vi i dag vil høre om ulike måter og nå et mål på så tror jeg vi kan være enig om at vi fortsatt har en lang vei å gå og at vi politikere har et ansvar for å legge til rette for at vi når målet, målet om likeverd og like muligheter.

Vi er ulike, men likeverdige.

Ulikheten skal møtes med likeverdige tjenester og like muligheter i hverdagen. Jeg ønsker likestilling i arbeidslivet og et tidsriktig lovverk for å motarbeide forskjellsbehandling i alle sektorer.

.............

Anju C. Manneråk, FrP. Sitter i kommunestyret i Marnardal og i Vest-Agder fylkeskommune.